Jaaaaaa, så holdt vi på å forsove oss. Hadde det ikke vært for at Vamp kastet opp så hadde vi gjort akkurat det. Det var en som lurte i ham peanøtter i går kveld. Litt mer enn jeg trodde da jeg sa at nå var det nok. Det er så jeg må passe på hele tiden så hun ikke dytter i Vamp noe han får problemer med. Før var dette aldri noe problem for da var alt med Vamp mitt ansvarsområde og hun respekterte det. Det var før ikke nå. Vi rakk dagsenteret med et skrik, men regner med at det ble en ståkete dag for personalet der. Det ble et veldig stress på morgenen her heime.
Så var det en tur til veterinæren med med Vamp. Litt purring på bilen vår også, men det hjalp lite for det manglet visst deler fremdeles. Det er jo rart da at på snart en måned er dette ikke i orden enda. Det tok 5 dager for meg å få reservedeler til drona mi fra Kina. Forstå det den som kan, jeg gjør det ikke. Trolig går det over de 45 dagene vi har gratis leiebil, men det får bli forsikringsselskapet sitt problem. Ettersom jeg forstår så skal 45 dager være den tiden det skal være innenfor. Nå har jeg hatt 2 strake år med bare krangling hver gang noe skal være der så jeg har funnet fram både boksehansker og balltre. Det er forsikringsselskapets ansvar og jeg kan godt bytte både bank og selskap dersom jeg føler for det. Drittlei av å stå med lua i hånda og se i golvet er jeg i hvertfall. Det blir en mail til selskapet.
Det var ikke så mye mer vi rakk før Gullhjerte mitt skulle hentes. Siden en ulykke sjelden kommer alene her så var det ei riktig furteguri jeg fikk heim. Ingenting er enkelt når man er omsorgsperson for en med denne sykdommen så man er mest forberedt på dårlige dager. Gode dager hører til sjeldenhetene her så de kommer nærmest som et sjokk. Det fikk jeg ikke i dag. Så er vi inne i en ny periode med “ikke ta på meg” og da blir det jo ikke så mye lettere heller. Jeg må jo smile litt av dette også da for nå er det 3rulls form på Gullhjerte mitt. Hun lagrer papir over alt. Det er tross alt over 700 ark som skal bli borte. Lurer på om du vet hvordan det ser ut etter at en rull er revet opp? Det ser ut som på bildet for det er fangsten fra kl. 14.30. Det var helt tomt i skapet da hun kom heim.
Nesten alle samtaler handler om et ord DO som vi kaller det her. Kan jeg gå på do………… , de hadde ikke dopapir på dametreffen…………….jeg tar med litt dopapir………… Har vi mer dopapir….. KLIKK, KLIKK, KLIKK og så den forbanna lyden av et toalett som fylles opp med vann. Skal vi dra snart……. Hvor lenge skal den bilen stå her…………. Hvorfor er den bilen her………….. Hvor er den hvite bilen……. Hva skal vi ha til middag…………….. Jeg vil bade………………. Det var ingen avis…………
Hva man orker av dette og hvor lenge styres av kjærlighet. Kjærlighet er ikke noe du fysisk kan se, smake, lukte eller høre. Kjærlighet er en følelse. Hva når presset blir for stort og følelsen blir borte? Spør du meg så har jeg ikke noe svar, kanskje har du et. Jeg overlever nok for jeg har lært meg å stenge alt ute. Det er over 20500 bilder jeg har tatt på Google foto. Minner fra en tid som var god, var fylt av en følelse, vi kaller det kjærlighet. Her er også bilder fra et ødelagt liv som inneholder minne brent fast med laser. Neida, jeg er ikke i ferd med å bryte sammen, jeg vet at for hver god time kommer to du helst vil glemme derfor sparer jeg gode timer. Det blir ikke så fort fullt på den måten.
Nå er klokka 17.30 og vi skal ta en tur å vanne. Så hadde jeg tenkt ta en tur til mor som vi ikke har besøkt sammen på over en uke, det har rett og slett ikke vært mulig. Det går ikke i kveld heller for Gullhjerte mitt vandrer i et kjør. Hvordan dra på besøk med en som kun har en tanke DO.
Det er ikke slutt enda så det kommer til å bli mye verre.