Overflødig finner man sjelden noen glede i å være. Det er jo heller ingen regel uten unntak. For min del så føler jeg litt nå at jeg opplever unntaket.
- det er bare ett sted som er et virkelig hjem. Og det er der hvor et menneske føler seg helt trygg. Er en ikke trygg, så har en ikke noe hjem.

Overflødig finner man sjelden noen glede i å være.

Overflødig finner man sjelden noen glede i å være. Det er jo heller ingen regel uten unntak. For min del så føler jeg litt nå at jeg opplever unntaket. Det er jo litt godt da å få Eli hjem litt og uka som var ga en litt dårlig samvittighet. Det ble et par dager vi ikke var sammen og jeg brøt dette litt med hjem annenhver dag. Det har vært mye å drive med i det siste.

Jeg merker jo også at hjem er liksom ikke helt det samme for henne som før. Besøkene blir korte fordi hun vil dra igjen. Hvor hun vil vet hun nok ikke egentlig. Jeg har prøvd å legge turen om Vestmarka for å se om det er hjem. Det er det heller ikke for hun vil ikke opp veien til barndomshjemmet. Når vi drar fra Helsetunet så skal hun hjem, men hjem er nok en kombinasjon av alle tre stedene.

Vel hjemme finner hun liksom ikke ro. Hun går rundt og flytter på alt hun ser. Nokså ofte spør hun også etter småjentene og så prøver jo jeg vise bilder av dem som voksne. Samme er det med hundene vi hadde før. Hun kikker ut gjennom døra og spør etter de 4 hundene våre. Den vesle svart spør hun også etter for det er Vamp. Så viser jeg bilder på nytt. Da forstår hun nok på et vis, men etter en stund er vi der igjen. Hun blir urolig fordi det mangler noe hun tror skal være her heime. Så vil hun dra.

Overflødig nå med glede………

Overflødig nå med glede kan du godt si. Det som vil til for at Eli skal ha et godt liv er vel der egentlig helt uten meg nå. Allikevel så tror jeg at min deltagelse slik den er betyr noe for henne. Hun er jo veldig glad da jeg kommer og vil helst ha meg alene slik det er nå.

Dette med at hun vil ha alene tid med meg er jo godt da. Det var ikke slik om jeg går litt tilbake i tid. Trenger ikke gå lengre tilbake enn til jul. Da var det ikke slik. Da var uroen så mye større hun vandret hele tiden. Nå kan vi sitte i lange perioder som oftest utenfor døra til rommet hennes. Det er liksom trygt og godt for henne. Heim til meg sier hun når hun vil ha meg med inn. Det har liksom blitt vår greie, heim til henne.

Forfatteren Peter Egge skrev i sin bok Inne i fjordene

-det er bare ett sted som er et virkelig hjem. Og det er der hvor et menneske føler seg helt trygg. Er en ikke trygg, så har en ikke noe hjem.

Jeg synes disse ordene er den fineste beskrivelsen man kan gi av hva et hjem er og betyr. Selv om jeg vel er litt overflødig så betyr jeg fremdeles noe. Det skal du som føler den samme blanding av sorg og gled alltid tenke på.