Savnet blir jo aldri borte. Slik er det jo for folk flest. Når du har mistet noe så savner du det jo. Forskjellen blir når dette noe er en noen.
Det blir sommer før vi sees igjen.

Savnet blir jo aldri borte.

Savnet blir jo aldri borte. Slik er det jo for folk flest. Når du har mistet noe så savner du det jo. Forskjellen blir når dette noe er en noen. Noen, er veldig nært og spiller på våre følelser. Slik er det for meg. Jeg savner Eli veldig. Hun er der, men allikevel er hun borte. Hun har reist til landet bortenfor. Landet bortenfor er der hun lever, der jeg lever på avstand. Visst lever jeg, visst fyller jeg tomheten med noe. All tomhet kan jeg vel aldri fylle, mer prøve å leve med den. I perioder går det bra for så å bli veldig tungt. Mest tungt blir det når jeg åpner opp siden min. Her ligger alle vonde minner. Repetering er ikke av det gode.

Selv om jeg jo savner Eli veldig så er jeg jo nødt til å gjøre noe også. Timene liksom suser avsted, men noe får jeg da gjort. Det er jo mest i skogen Vamp og jeg trives best. Jo da, Vamp han henger med enda og jeg håper det varer enda noen år. Det blir veldig tomt etter ham. Det er jo bare oss to. Han sover i kroken sin og jeg sover i saccosekken på golvet fremdeles. Orker ikke ligge oppe i sengen vår. Det er jo litt godt å ligge høre på Vamp når jeg ikke får sove. Det hender.

Savnet etter en venn og kjæreste…..

Savnet etter en venn og kjæreste er liksom noe annet enn mange andre savn tenker jeg. Det blir et savn som er mye verre å fylle. Jeg prøver ikke å fylle det heller. Det ble min løsning. Mange ganger når bitterheten siger på så må jeg minne meg selv om at det var “ best mulig, lengst mulig “ jeg ønsket. Slik er det nå etter at hun nå har bodd på Helsetunet i 1 ½ år. Tenk så fort tiden går. Synes det var som i går at jeg måtte gå den tunge veien.

Det er jo noen dager siden jeg begynte å skrive på dette her. I mellomtiden har Corona viruset sin herjing også her i landet krevet sitt av forandringer. Fra i dag ble Helsetunet stengt og etter notatet på døren så blir det i 15 uker. Selv om det er nødvendig må jeg jo si at det var tungt å svelge. Det har jo liksom gått så bra nå. Selv om sykdommen går sin gang så har vi hatt våre gode stunder. Jeg er jo hos Eli vær dag stort sett. Det gjør jo at hun har et ansikt til navnet.

Savner henne veldig nå å det skal bli verre før det blir bedre som Eli brukte å si. Da ble det plutselig tid til å samle litt tanker igjen så da fortsetter jeg å skrive.

1 Kommentar postet

  1. Har lest bloggen din ei stund. Takk for at du deler! Kan dessverre bli vår kvardag om ei stund. Syns det høyrest heilt feil ut at du ikkje kan gå på besøk i 15 veker. Er det ingen mulighet for at du kan få unntak ved å vera ekstra forsiktig med desinfeksjon etc? Besøka er så viktig både for deg og di kjære. Tida dokke har saman er så dyrebar.

Kommentarer er lukket