Timeout, er en god og misbrukt betegnelse. Den beskriver vel at vi har meldt oss litt ut en kort stund. I håndball så varer den 60 sekunder og de kan bruke en i hver omgang. Omsetter vi det til uke 4 så har vel jeg brukt begge mine denne uka. I motsetning til i håndball så fører jo det til at jeg får fryktelig dårlig samvittighet. Fredag var jeg en tur i Sverige. Det blir min siste på lang tid framover. Å bli kjørt joggeskoene av to ganger av handlekåte nordmenn er neppe noe som trigger min tålmodighet. Det ble ingen tur til Eli for jeg syntes synd på Vamp som var hjemme alene. Så var vi jo en tur hos henne igår, men da satt hun å sov fra vi kom og til vi gikk. Hun er mye trøtt nå synes jeg. Sikkert en årsak, men jeg har ikke spurt noen om hennes aktivitet på dagen.
Mulig er det vel slik det blir ettersom sykdommen utvikler seg. Den kan vi ikke stoppe så da er det bedre legge målet der vi kan hjelpe. Dette med å ha det bra for det er tross alt det viktigste. Jeg må ha et mål og styre etter så da får det bli slik. Mye tanker nå om dagen for min gode hjelper har også begynt å skrante. Tunghørt og dårlig til beins har Vamp blitt. Noen ganger glemmer han seg i iveren etter å få oppmerksomhet og da blir det bråstopp. Hopp og sprett hørte dessverre unghunden Vamp til. Det blir en trist dag da han forlater vår felles verden. Vamp er liksom det jeg har igjen av det gode liv.
Timeout nr.2 den brukte jeg idag……….
Timeout nr.2 den brukte jeg idag for dagen forsvant for meg. Våknet ikke før langt ut på morgenen og litt innejobb først satte en stopper for turen med Vamp. Prøver være litt flink med å lage meg middag, men vil vel ikke påstå at det går så bra akkurat. Siden det var søndag så ble det da riktig middag, men da var klokka passert 17. Vi dro aldri til Eli slik jeg tenkte. Det er ekstra leit når hun bare sovner for føler jeg jo på et vis stjeler av en sårt trengt søvn. Hun jobber jo på høytrykk for å fordøye alle inntrykk bare på en annen måte enn før.
Vi kan ta pause fra livet, men livet tar ikke pause fra oss. Det suser bare på i en fart jeg verken ønsker eller liker. Timeout er kanskje noe som trengs i en farten man liksom er ute av stand til å kontrollere. Bare det at en pause oftest gir så dårlig en følelse. Man vi jo helst bruke hvert et minutt sammen av den tilmålte tid man har til rådighet. tenk om man kunne begynt på nytt med fasit i hånden. Alle timer på jobb hit og dit. All denne tiden oppbrukt på noe som allikevel ikke betydde noe.
Eli fikk en akvarell av en snill gammel mann. Det var en illustrasjon til et dikt av Hans Børli og der sto det.
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Legg igjen et svar