Så sitter jeg her da ved kjøkkenbordet og ser ut i tåkehavet. Sto opp litt for tidlig i dag for jeg ligger litt etter med julestria. Jeg hadde vel egentlig tenkt å hoppe bukk over alt sammen. Så er det jo dette med Eli da. Hun vet jo ikke at det går mot jul og da får jeg vel klargjøre litt slik at vi kan pynte litt i helga. På den måten så får hun jo kanskje litt jul hun også. Jeg er jo ikke så veldig glad i jula, men det skal jeg ikke gå inn på mer. Det skal vel bli et juletre i år også og så får jeg heller skuffe ut nåler etter nyttår. Jeg var en tur nede på sykehjemmet i går kveld og hun var trøtt da også. Nå hadde hun vært ute litt også og frisk luft er bra for henne som for alle andre. Pia var jo der i går og da trodde jo Eli at hun var Linda så jeg var litt spent for egen del. Jeg spurt om hun hadde hatt besøk, men nei det husket hun ikke. Jeg ryddet litt i skapet og da jeg kom inn i stua hørte jeg henne lure på hvem som hadde hatt med Vamp. Hun husket ikke at jeg var der heller. Veldig vanskelig å forstå dette. Jeg er, men er ikke kan man vel si. Nå får jeg vel på et vis si at det har sunket inn litt. Det er jo ingenting jeg får gjort med det uansett. Det er jo veldig trist da og dette alene livet klarer jeg neppe å bli vant til.
Vamp lager snorkelyder fra senga i kroken. På radioen hører jeg en mor som mistet sin datter i kreft. Det tok 10 måneder å miste. Jeg kjenner faktisk igjen det hun forteller om. Nå er for moren 3 år etter og fremdeles er det tungt. Hun snakker om en ensom sorg. Den sorgen er nok lik. På en grå torsdag morgen kommer alt det vonde tilbake for dette har tatt 2 år. Det er ikke slutt enda. Følelsen av å orke forsvant like fort som den kom og det blir tårer.
Skjæra hopper rundt ute på gårdsplassen og finner det jeg har lagt ut til akkurat den. Skal jeg gi skjæra mat ? Ja det skal jeg. Eli har gjort det i mange år. Folk før i tiden trodde at skjæra var synsk og at det tilhørte huldra. Da er det viktig å være venner med den ellers kan den bringe ulykke med seg. Får vel si at alle brød Eli har skjært opp og kastet ut til denne raringen hjalp jo ikke stort. Overtro er og blir overtro.
Over til Vestfjell og Rinna er det ett lite løft i tåka. Alt er det rim på, men det er jo fint da. Det er ikke så mange dagene siden vi klatret opp akkurat der. Vi tok turen rett opp og over til Granerud. Mye natur i det området. Det ble en slitsom tur for Vamp. Vi har gått mye der da Eli var frisk. Primus og kaffekjele var pakka i sekken. I sekken var det også tyrifliser så det ble noen bål da det var vinter. Bålvarme likte Eli. Det er liksom minner over alt i områdene rundt her. Det er mange bålrester etter oss. Om 50 år kan det hende noen går der og ser et sotsvart steinhelle. Det var vi det som hadde bål der.
Kan jeg kalle nettinggjerdet for innestengt lykke tro ? På et vis så kan jeg jo det for på andre siden går hestene i Linnebakken. Hvem er innestengt og hvem er lykkelig ? Pippi og Raua går jo der og er veldig fornøyd med livet. På utsiden går jo jeg og er ikke fullt så lykkelig. Hvem som er på hvilken side er ikke godt å si. Jeg føler meg jo stengt inne, men da bak et usynlig gjerde. Uansett så blir det jo fint med rim på nettingen.
Så kan du vel si at det er en vandring mot lyset. Du kan jo også si at det er lys lengre fremme, men hvor langt ? Det er ikke sikker det er det. Du kan stå midt i lyset uten å se det. Du ser det så godt her, men tar du og går til høyre så blir det mørkt. Skal du se lyset så må du velge rett retning. Så var det det da.