Måtte rett og slett kaste meg på noe veldig dagsaktuellt på morgenen i dag for jeg er rimelig lei alt rundt dette med #metoo som jeg liksom trodde skulle bringe noe godt inn i dette med å akseptere et nei. Nå synes jeg det nok sporer av en del så da måtte jeg liksom bare. Da var vi ferdig med mitt bidrag til det.
Vi tuslet til sengs tidlig i går også for det har gitt litt positive utslag for Gullhjertet mitt. Det virker faktisk som det går bedre rett og slett. Riktignok våknet hun igjen rundt kl.3 men sovnet greit med litt hjelp og sov til 5.30. Da fikk hun 9 gode timer med søvn + litt bonussøvn på kvelden foran tv’n. Tør egentlig ikke konkludere med noe som helst, men nedtrappingen av Remeron og innføring av Risperdal ser i hvertfall ut til å ha vært vellykket så langt. Vi bruker nesten ikke Sobril heller lenger. Vi har liksom planlagt Remeron helt vekk ettersom den var med på å start problemene med magen som igjen ga disse tvangstankene. Vi får bruk januar på det som sagt.
Må jo bare si at jeg er nokså forbannet på at vi ikke har fått tilgang på Risperdal før for det var takket været følgere på bloggen som satte meg på det. Så var det vår særdeles aktive fastlege Maria Lundstadsveen som tok den tråden og satte det ut i system. Hun har vært enestående og veldig viktig for oss. Dette med å føle at man blir hørt er noe som gir mengder med positiv energi som trebgs i en vanskelig hverdag.
Det har jo vært fredag hele dagen og Eli har vært på dagsenteret. Hun begynte alt da vi sto opp å se på klokka om vi snart måtte dra. Kun en eneste telefon idag utenom den hun bruker ta for å minne meg om henting 13.30. Veldig moro å se at hun trives så godt der blant damene. Stor heder til personalet på 1A for at de skaper slik glede i Eli’s hverdag. De jobber jo også for meg fordi de gir meg en mulighet til å kunne slappe av og venne meg til å avgi litt ansvar. Det er utrolig godt og nå begynner det liksom å fungere for meg.
Jeg klynger meg litt til håpet om at vi nå er inne i en liten opptur etter et ½ år med veldig mye vanskeligheter. Håper veldig at det er ny medisin som hjelper for da kan det jo hende vi går lysere tider i møte.
Hva det enn er så har det vært noen dager med pusterom.
Vi fikk oss en kveldstur sammen alle tre idag og det har ikke skjedd på de siste 3 uker. Mørket kom fort så det ble med hodelykter. Den turen var bare ren kos. Det og gå sammen igjen for så å komme hjem med tomt hode var utrolig godt. Ingen masing om mage og toalettbesøk på den turen.
Egentlig skal man vel da kun nyte det, men som vanlig er jeg veldig på vakt etter forandringer. Helt klarer jeg nok ikke slappe av.