Praktiserende kjærlighet eller ikke.

Godt når det blir kvelden og vi kan sette oss ned litt for det har gått i et også i dag. Vi har fått oss et par turer med Vamp også for det er jo prioritert ellers har det gått i vedlikehold som må gjøres før vinteren. Et lass ved har vi fått heim også og flere må det til for det er dyrt med olje. Ved har vi vel egentlig ubegrenset om vi vil, men jeg har jo prøvd å prioritere Gullhjertet mitt. Nå klarer hun seg selv litt og om jeg prøver å få gjort noe ute i skogen ikke langt unna så tar hun bare med seg Vamp og kommer etter. Vamp finner alltid igjen meg. Normalt følger han meg, men sier jeg at han skal være hjemme med mor så blir han det til hun forteller de skal gå å finne far. Han er en utrolig hund Vamp og jeg har virkelig fått bruk for ham som mer enn selskap for meg. Vamp er bindeleddet mellom henne og meg og så lenge Vamp følger meg så vet hun sikkert hvem jeg er.

Han er gammel Vamp og jeg tør ikke engang tenke tanken hvordan det vil gå uten ham. Håper han blir like gammel som våre Schæfere ble for de ble fra 14 – 16.

I dag fortalte forsvant hun litt mentalt og fortalte meg om da hun fant Johan død på kjøkkengolvet. Det ble bare surr for det var jo hennes mor som fant mannen Johan død. Lurer litt på om hun byttet person litt eller om hun bare blandet sammen en historie. Egentlig ikke så godt å vite. Hun har gått litt av veien hjem alene når vi har vært ute med Vamp fordi det ble noen trengende behov og jeg har latt henne gå. Det er litt nyttig å se om hun går rett og hvordan hun reagerer når vi kommer litt etter henne. Det har gått veldig bra helt uten at telefonen har ringt eller noen ting. Hun har vært lett og ha med å gjøre i flere dager nå så kanskje er vi inne i en god periode igjen. Når det er slik så er det nesten som før, men klart bare nesten. Jeg glemmer meg jo litt og da er det jo godt å legge armene rundt henne, men jeg kommer veldig fort ned på bakken igjen for hun reagerer ikke i det hele tatt på det hverken på den ene eller andre måten. Det er jo klart man blir jo litt lei seg, men når man er så korttenkt så får man vel bare lukke øynene for det. Alt som har med følelser er helt borte, men jeg vil jo vise mine allikevel.

Følelser er noe som skal jo være gjensidig, men så er jo forholdene litt spesielle med alzheimer så det er vel dumt og forvente noe som helst.

Vi har gode dager og det er det som teller, men det er litt tungt bare være venn.

I morgen er det fridagen min og den skal jeg ikke ødelegge med vonde tanker derfor velger jeg å være glad for dagen vi fikk og for dagen i morgen.