Atle Lundhaug

Så ble klokka akkurat litt for mye.

Idag har vi ikke gjordt noe annet enn vanlig husarbeide fordi Eli skulle på sommeravslutning. Det å skulle ha mer enn en ting på programmet hver dag unngår vi fordi det blir litt mye å forsøke huske dagen derpå. Hun prøver jo å huske det hun gjorde igår derfor skriver hun dagbok og den er vi nøye med at skal inneholde noe hver dag.

Vi fikk overraskelsesbesøk av Pia vår yngste datter og satt ute og koste oss i det fine været. Moro å få andre ting å tenke på for oss begge.

Artikkelen i pårørendesenteret av  Heidi Hjorteland Wigestrand kom ut idag og det var jo moro, men litt rart. Nå har vi vært mye med i midia, men jeg synes på et vis det er litt ekkelt hver gang. Det er litt unaturlig å bli exponert slik. Men kanskje hjelper det den gode saken, vi håper det.

Så var det sommeravslutningen som Eli skulle være med på. Hun var litt gira før vi kom dit og var veldig usikker på om hun ville gå, men hun hadde jo lyst til å se arbeidskollegane sine så vi dro. Hun fikk seg en bedre middag og at det var moro forstod jeg jo på henne. Synes det var viktig at hun møtte opp for jeg vet jo at mange er inne her og følger med så da kan de få oppleve sjøl at hun er nesten den samme som før.

Det var en trøtt glad Eli som på vegen heim fortalt om alle klemmene hun hadde fått.

Det var en liten oppdatering fra oss.