Så rår stillheten hos oss.

Den totale stillhet for meg er å sitte ute i skumringen uten et vindpust. Da er alle sanser skjerpet. Nå sitter jeg inne i stillhet for Eli har sovnet. Vi har vært mye ute idag og det ble en lang tur utenfor alle veier og stier. Hun er i dårlig form gullhjertet mitt for hun har gått opp noen kilo pga av medisinen hun får. Så tror jeg vel også at sykdommen også gjør at kroppen sparer på energi, men det er min teori. Hun liker seg heller ikke ute i skogen slik hun gjorde før. Jeg tror det er viktig at vi bruker noe mer tid akkurat der for hun får trent beveglighet og balanse mer der enn noe annet sted. Begge deler har blitt dårligere enn for 1år siden. Det er når vi går slik at jeg merker mest av sykdommen for hun aner ikke hvor vi er eller hvilken retning som er heim, sjøl ikke når vi kan høre hundene fra Nordfjell. Vi får jobbe mer med dette.

Det går så bra om dagen så jeg har sluttet å legge merke til slike småting det får jeg begynne å notere meg igjen. Hun er i veldig godt humør stort sett hver dag og spør heile tida ” skal vi finne på noe” det er et godt tegn.

Idag har vi pratet mye om ferieturen som vi bruker ta 1 uke i året. Det har hun ikke noe lyst til pga sykdommen og det gjør meg glad for jeg har ofte lurt på hvordan unngå den årlige turen. Jeg synes det blir for mye for meg for jeg har ikke glømt turen ifjor, den var grufull for meg for da var alle tegn på sykdommen på plass og jeg var redd hun skulle bli borte. Glad hun sa hun ikke ville på noen tur.

Da tror jeg det får være bra for nå får jeg prøve å få skrulla mi opp i senga. Vi får blogge mer imorra. Ha en fin kveld dere som orker sitte oppe fremdeles.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist