Sove det er litt vanskelig for ofte er det en tankeflom som kommer sigende når jeg får lagt meg. For å bøte på det så finner jeg sjelden senga før midnatt. Selvfølgelig blir det da akkurat litt for sent. Jeg er litt for trøtt. Det vet jo dere med små hvordan blir. Slik er det nå, overtrøtt så det duger. Da blir det lese, skrive eller høre på radio. Nå ble det skrive og høre på NRK klassisk.
Istedenfor å sove.
Istedenfor å sove så tenker jeg litt på at jeg nok ikke er så viktig for Eli nå. Hun har på mer enn en måte fjernet seg mer fra meg. Nå er jeg ektemann uten status for å si det på den måten. Jeg merker det veldig tydelig nå for hun kan sette seg langt unna meg i stua på 3C. Det skjedde aldri før. Som oftest så er det kun når jeg prater med noen andre som hun bryr seg. Det er mest for å få oppmerksomhet for det er gjerne vondt i mage, rygg, kne og hode.
Uavhengighet kontra avhengighet.
Hva som er best av uavhengighet eller avhengighet vet jeg ikke. Kanskje er det dumt å ødelegger en natts søvn med å forske på det. Det at det føles som at hun er mindre avhengig nå er jo det med at hun har funnet ro. Bare dette med å sove i en annen seng enn her sammen med meg var jo vanskelig. Det å sette seg å spise sammen med de andre dersom jeg en sjelden gang var der ved et måltid gikk ikke. Idag gikk hun til maten så jeg kunne bare gå. Hun krever oppmerksomhet som sagt, men gir ikke det tilbake.
Der gir meg mye dette bilde.
Det gir meg så mye dette bilde fordi at hun sovnet da jeg la hånen slik. Jeg har sett på litt bilder idag og da fant jeg et som ble tatt i mai 2016. Det var 4 måneder før alt ble forandret. Sykdommen har forandret utsiden også ikke bare innsiden og måten å tenke på. Egentlig er det bare grusomt og umulig å forstå. Nå skriver jeg så mye feil her at nå blir det god natt fra meg.
