Svartvit farge.

Svartvitt er også farge om du tenker i nyanser. Det er skygger og om hverandre og blir svært så forskjellig etter som lyset treffer. Vårt felles liv er også slik, det er i svartvit farge. I ene stunden lyst og fint for så å bli skyggefullt og skummelt i den neste. Å beregne hva som skjer er umulig, men følelsen av at noe er i ferd med å skje det føles godt. Når det blir så høyt stressnivå som i går så går mye av tankevirksomheten med til å finne måter å unngå det på. Det blir så mye å tro for det finnes jo ingen lærebok på menneskesinnet. Hva skjer dersom det og det blir feil kan man jo ikke forutse noen gang. For deg og meg som til en stor grad tenker rasjonelt så går til nød å gjøre en slags fasit, men å gjøre det på en person som har demens må vel det være helt umulig.

I går og i natt trodde jeg løpet var kjørt, nå i ettermiddag laget hun middag med stor innsats med kun hjelp til å bruke komfyren. Det er nesten ikke til å tro hvor fort det skifter. Jeg har jo opplevd dette noen ganger, men ikke så raskt som nå. Da kan du tenke deg hvor vanskelig det er å forholde seg til. Nå i dette øyeblikk har hun ringt til Linda og spurt om hun kommer snart enda det er 3 timer siden jeg sa jeg hadde fått mld fra henne. Fra torsdag til søndag greide hun ikke bevare noe i hukommelsen 15 min. Menneskehjernen er merkelig. Man skulle jo tro at man da slappet av, men se det gjør jeg ikke for da leter jeg med lupe i alt som skjer etter skjer for å finne noe som avviker fra det gitte mønsteret. Er det bare jeg som er slik ?

Jeg tror vi har brukt dagen godt og jeg har vel egentlig lagt skylden på den extra pillen med Remeron hun klarte ta uten at jeg så det, men det er jo ikke rett da. Hun tok den lenge etterpå, men da kan jeg si det var derfor hennes fantasi gjorde at hun så en fremmed her. Hvite løgner er gode å ha noen ganger.

I morgen setter vi oss på ny under hjemmesykepleiens beskyttende vinger slik at jeg ikke sitter med alt alene. Det er ikke så lett å slippe stålkontrollen jeg har hatt, men jeg tror det Malin og jeg ble enige om vil være bra for gullhjertet mitt. Skulle det bli slik flere netter så vet jeg jo at de kommer på morgenen.

Det handler jo om å kunne bo i sitt hjem så lenge man vet det er et hjem. For henne og meg har det hele vårt felles liv handlet om livskvalitet og det er ingen grunn til å skulle bryte med det nå. Nå er vi igjen flere personer som er med på å sikre den livskvaliteten så det blir bra tror jeg.

Det blir mye mas om dette, men jeg tenker jo høyt på et vis og håper at noen får nytte av det.

Ha en fin kveld.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist