Det spirer og gror i steinhaugen nede i hagen vår og disse har funnet veien opp i lyset etter at regnet hadde gitt næring til den vesle jordflekken de vokser i. Det fikk tankene over på hvordan livet vårt har blitt der alt handler om å gi næring til den vesle jordflekken gullhjertet mitt vokser i. Det å skape muligheter for henne til å leve og blomstre på sin måte er det alt handler om. Jeg glømmer ikke meg selv for jeg lever og har det godt når jeg kan se at hun takler ting i hverdagen nesten like bra som før. Alle ting hun glemmer teller liksom ikke inn, kun det at hun er deltager i det som skjer.
Vi har vært på et lite bursdagsselskap idag og det gikk fint, hun var deltager på en helt annen måte enn den 17. Det går bedre når det ikke er så mye folk å forholde seg til. Det er jo nokså naturlig også for jeg blir også sliten i hodet når mange prater i munnen på hverandre. Det går litt i berg og dalbane dette og nå føles det som vi er litt på veg oppover igjen.
I dag har jeg fått til ro i den trøbblete magen hennes. Det har lett for å sette seg i hodet at man må på toalettet når magen er vrang over tid, slik er det med meg når jeg har fått i meg gluten ved en feiltagelse. Derfor har jeg mer prøvd å avlede oppmerksomheten idag og da har det roet seg nokså mye. Nå prøver vi en litt annen veg for å unngå forstoppelse. I går kveld ble det en blanding av svisker, linfrø, sesamfrø, bovete, svisker og youghurt. Det fungerte bra i dag. Så gjennstår det å se om det holder seg der.
Da var det sengetid på oss tror jeg så ha en fin kveld videre.