Atle Lundhaug
cof

Terapi for meg.

Vi våknet av regnværet i dag Vamp og jeg. Det bråket som bare det på uthustaket. Litt tidlig å stå opp kl. 6, men det var ikke enkelt å sove videre heller. Så satt vi der da å så ut på uværet og tok en runde med papirer som skal fylles ut nå da Eli er på Helsetunet med langtidsplass. Jeg har lett litt rundt omkring om dette med hvordan reglene tolkes for hva man skal betale eller ikke betale. Her er det mye rart. Ser ut som om det jeg trodde var veldig klare regler var veldig så uklare når man finner artikler om hvordan dette praktiseres hos ulike kommuner. En liten bagatell som kan bli dyr er at dersom  langtidsplass blir tildelt mens feks Eli allerede var på kortidsplass så skal man betale fra dag 1. Det var ikke Eli så da skal først vi betale i oktober, det skal være en måned fritt ettersom hun ikke hadde korttidsplass. Det blir spennende å se. Mye rart i dette lappverket, men det har stor betydning i hvertfall for min økonomi. Skal ikke synke så lavt at jeg sammenligner med andre grupper, men tror jeg vil si så mye at man blir straffet nokså hardt fordi man har valgt å ta vare på den man er glad i slik jeg gjorde. Man sparer samfunnet for store beløp og får som belønning en form for straff. For meg spiller det ingen rolle jeg valgte med hjerte uansett for noe annet kunne jeg ikke gjøre. I og med at jeg regner med å slite litt så har jeg kvittet meg med det meste jeg mener er unødvendig og i huset der lyset sto på før der er det mørkt nå. Jeg må spare inn en del. Det skal vel ellers selger jeg og kjøper ei moelvenbrakke som en sa. Det er ikke sikkert det blir så ille heller, men det er greit å være forberedt ettersom Eli’s inntekt blir borte.

Jeg har ikke vært hos Eli i dag, men Pia var der så jeg fikk et bilde og en rapport om hvordan det går. Hun var i full gang med heklingen sin i dag også og det er godt å se. Jeg har jo lyst til å reise til henne, men tror kanskje ikke jeg skal dra hver dag for hun blir jo lei seg når jeg drar. Det varer jo ikke så lenge da, men tenker at hun skal få mulighet til å falle til ro. Det gjelder jo litt det samme også for meg for det er veldig tungt dette når jeg kommer heim igjen. Det blir til at jeg spiller et slags spill når jeg er hos henne som går ut på ikke å vise det som jager gjennom hodet. Det er jo ikke et naturlig miljø for henne dette synes jeg. Resultatet av at man holder igjen hos henne blir jo at man får en smell etterpå. Jeg bøter på dette mitt ved å lese alt jeg kommer over på nettet som er innenfor mitt interesseområde. Det blir en god del. Det blir på et vis min terapi for da blir jeg trøtt og får sove. Får jeg over 6 timer så er jeg uthvilt. Da går dagen greit. Problemfri sier det seg selv at det ikke er for jeg er jo ikke vant til å leve slik og håper på et vis jeg aldri blir det heller. Det er ikke slik det skal være.