Atle Lundhaug

Tiden blir aldri mer vår.

Tid hva er det? Wikipedia sier dette.

Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid.

Den altså tiden gikk fra meg i dag dersom vi forutsetter at jeg satt rolig. Det gjorde jeg ikke. Hentet mer trevirke til rekkverket, gjort det nesten ferdig mellom tre klesvasker, en tur til Kongsvinger etter ting til vår WiFi som tordenværet la flatt, kjøpt nye sengeklær og lagt på de som var tørre. Da har jeg beveget meg fra fortid til nåtid til fremtid.

Jeg har jo Gullhjertet i tankene og det er derfor jeg driver på slik at hun får litt mindre å forholde seg til for hver gang hun kommet hjem. Jeg lærer hele tiden og på denne måten kan hun kanskje være hjemme lengre, jeg har ikke gitt opp, jeg bare prøver å finne en ny retning. Det er viktig for meg dette å få beholde henne lengst mulig for så kan jeg få ro etterpå.

Da jeg skiftet på sengene i dag som jeg jo hater å gjøre så tenkte jeg at kanskje Eli hadde en plan med at alt skulle gjøres i helga. Ting hun alltid gjorde på fridagen sin forsvant og vi gjorde det sammen i helga. Merket hun at noe var galt og ville på et vis vise meg hvordan man tar vare på et hjem. Kanskje var hun bevisst på at dette måtte jeg gjøre uten at hun sa når en gang frem i tid. Tid det er nå. Nå må jeg gjøre alt uten at hun har laget rutiner. Jeg tror hun visste det som skulle komme og lært meg så godt hun kunne hvordan alt måtte være. Jeg savner Gullhjerte mitt og det evinnelige maset som suger ut alle krefter, men det skal være litt bedre for henne å komme hjem igjen.

Jeg gråter jo litt da for etter to år slik så er det fremdeles uvirkelig alt sammen. Det går ikke en dag uten at jeg tror jeg drømmer. Hvem kan tro noe slikt egentlig. Det kan vel ingen. Uansett så er jeg takknemlig for at Eli viste meg hva som kreves før hun ble riktig syk for så kan jeg overta der hun slapp. I dag kjøpte jeg sengeklær for første gang helt alene. 

Så glad jeg skulle bli om man kunne skru den forbanna tiden tilbake litt å begynne på nytt.