lyn torden
Noe vær blir det som oftest når himmelen er slik.

Torden og lyn er naturens måte å renske opp på.

Torden og lyn er naturens måte å renske opp på. Det tenker jeg mens jeg sitter under taket og ser på skuespillet. Et skuespill er det jo når himmelen blir mørk og lynet bryter skyene. Sammen med det kommer ofte det forløsende regnet. Regnet som får luften til å føles rein og kald etterpå. Støv fra veien når bilene passerer blir borte. Ikke det at det kommer så mange biler her da. Noen er det, men ikke akkurat kø i gata.

En tømmerbil passerte med en gammel kjenning bak rattet. Lukta av skog og nyhogd tømmer er som parfyme for en som hadde jobben sin der. Savner jeg jobben? Nei det gjør jeg ikke.

Den stjal mine beste år.

Det var år vi kunne hatt sammen.

Nå sitter jeg her aleine.

Alle timene på jobb ute i skogen betyr ingenting.

Ingen husker at jeg la igjen timer i skogene deres. De fikk skog av et villniss, men det er for lengst glømt.

Nå blir jeg husket som «han som skriver om livet med den demente kona si»

Det var ei som hvisket det til venninna si bak ryggen min i køa på Hypermat. Dama mente det sikkert godt hun, men for meg var det som å få et balltre i bakhode. Jeg står ikke mer i kø på Hypermat. Jeg går i butikken seint på kvelden og nesten aldri mer i Sverige.

I går var jeg på Biltema etter noe.

Jeg handler på Kongsvinger.

Kunne sikkert tjent en slant på kronekursen, men i Charlottenberg har de selvbetjente kasser. Jeg vil ha folk bak disken. Noen jeg kan si hei til. Vil ikke ha et svart håndtak som sier PIP når det ser hva jeg kjøpte.

Kjøpte meg ei vinflaske også. Odfjell Amador. På polet i Norge fordi noen forteller om innholdet. Når du skal betale så sier de hei i kassen der å.

Vi har forskjellige behov. Noen som meg, å få et hei. Noen som Eli for hun sier hei til alle. Ofte flere ganger. Som et behov for å si « her er jeg «

Jeg har ikke samme behov av å bli sett, men av hei.

Jeg føler meg veldig for mye synlig.

Det var derfor jeg deaktiverte Instagram og Twitter. Twitter fyller ikke et behov. Instagram har blitt en plass for firmaer som selger mobildeksler og bilpolish. Midt inne blant blåklokker og løvetann dukker de opp.

Damer som før hadde bikini, er nå i Eva’s drakt. Kledd på litt med firekanter over brystvortene.

Har aldri forstått dette.

Mengder med selfie med merkelige ører og snuter. Å ja, holdt på å glømme den rosa firkanten med pålydende « new blogpost, link in bio «

Utrolig kunst.

Ja da, jeg vet det er gratis.

Som alt annet gratis så er det av dårlig kvalitet. Du har sikkert betalt for det også med å få skreddersydd reklame fra Zalando.

2 Kommentar postet

  1. Forstår godt den følelsen ja. Vi har også fått selvbetjente kasser. Jeg bruker dem om det er mye kø, ellers synes jeg det er koselig at det er folk bak kassa. Dessuten vil det jo bli mindre behov for folk med slike kasser, og da blir det flere arbeidsledige igjen. Trist utvikling synes jeg.
    Selv så føler jeg litt som deg nå, at det å jobbe hele tiden er ikke noe man får noe takk for, og så lenge det går utover helsa, så vurderer jeg sterkt å gå ned i prosent kjenner jeg.

    Du er så mye mer enn “han som skriver om sin demente kone”, du er Atle med alt det du er og har behov for. At du skriver om Eli er fint, for vi andre kan lære mye av det.
    Takk for at du orker å gjøre det!
    God helg! 🙂

    • Jeg unngår helst å gå i butikker her jeg bor for man føler seg veldig uthengt ettersom det ikke er mange ssmbygdinger som følger med. Bygdedyret er støtt sulten sa en jeg jobbet for som virkelig har fått føle hva det var etter at bedriften konka.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist