Skal gjøre så mye, men det er jo så lite jeg får gjort. Det er fullt opp inne i huset og enda mer ute. Inn med mer ved, klippe gras, ta en runde i blomsterbed,vaske bil, grasklipper og 4hjuling og skifte olje på de samme. Inne kan jeg begynne på nytt når jeg har gått rundt. I tillegg skal jeg ha klar garasjen i kjeller`n slik at bilen står tørt og varmt til vinteren. Da sparer jeg strøm på det. Jeg er ikke så flink til å spare for jeg ser ingen hensikt i å lagre på kistebunnen. Det er bare meg sjøl å ta vare på.
Ryddingen i kjeller`n går dårlig for jeg klarer liksom ikke å kaste noe. Det må bli å bestille en container og tømme alt oppi der.
Fikk da i gang porten til garasjen i går og ble veldig fornøyd med det. Litt problem var det jo, men med en lokal leverandør, Krafer så ordnet det seg sjøl. Det er fordelen med å bruke lokale forretninger. Man kjenner hverandre. Får jeg bare ordnet opp i rotet nede der nå så blir det bra. skal vel ordne meg med en ladestasjon også etter hvert. Den får jeg ta via Eidsiva for det blir sikkert noe knyttet til dette om ikke lenge. Billigere ladetider osv.
Mens jeg sitter her nå så kom dronninga av fuglebrettet en tur for å få seg litt frokost. Enebarnet var oppe å ruslet kl.06.00 for det kom rett over soveposen min. Jeg ligger ute nå om natten, så ofte jeg kan gjøre det. Fint under taket ved inngangen nå. Vi lå ofte der om sommeren Eli og jeg etter at jentene hadde flyttet ut.
Eli ja, jeg tok meg fri i går og dro til Kongsvinger for å få tak i disse buksene med blomster på. Hun har piratbukser med blomster på, men liker ikke å gå i det. Hun sier det er kaldt. Det gjør hun jo alltid uansett så jeg har nærmest beslaglagt varme klær etter hvert bad her heime. Da går det få av noe, ellers ikke. Trenger kanskje flere slike dager uten henne, men da blir det veldig stille her. Henter henne i dag etter middagen så blir det liv i leiren. Jeg har en vaskemaskin og oppvaskmaskin full. Hun får nok å gjøre.
En liten tur innom fars grav på Matrand var jeg også. Der møtte jeg på et par som deler min skjebne. Sykdommen er i nærheten. Hun sa en ting “ jeg takler ikke dette “ Det gjør ikke jeg heller for klumpen i halsen kom med en gang og man vil helst gjømme seg litt. Hvordan skal man kunne takle dette som du får være vitne til ved hvert besøk ? Dagene går og det blir kun en ting….verre….MYE VERRE.
Av og til er jeg nødt om
å ta livet mitt med på
en aldri så liten luftetur.