Tro håp og kjærlighet.

Slik ser tro, håp og kjærlig ut. Det er nattsvart i helvete som jeg kaller gjesterommet vårt. Soverommet som vender mot vest og som lar sola lyse inn til langt på natt om sommeren. Da var alt jeg har prøvd å bygge opp gjennom en hel dag borte igjen. Da var vi igjen ukjente for hverandre. Da er det hit inn jeg må gå for hun vil ikke ha en fremmed mann i sengen av frykt for å bli voldtatt. Jeg ser hun er redd, prøver å trøste, men må til slutt gå. Kan noe være vondere for et menneske enn at den man elsker og har levd sammen med tror du kommer til å skade henne ?

Tro var for meg noe som betydde at vi skulle klare å utsette at sykdommen gikk så fort frem.

Håp var for meg at vi skulle få noen fine år til sammen.

Kjærlighet er for meg Eli, få se henne, føle at hun er der og kunne holde hennes hender.

Jeg vet jeg har tapt alt, nå må jeg sitte her å vite at hun ligger alene og er redd. Jeg kan ikke hjelpe.