Ukene går,en lørdag forsvant og en ny entret scenen. Akkurat slik føles det som.
Ukene går,en lørdag forsvant og en ny entret scenen. Akkurat slik føles det som.

Ukene går, en lørdag forsvant og en ny entret scenen.

Ukene går,en lørdag forsvant og en ny entret scenen. Akkurat slik føles det som. Uka forsvinner fort som fy. Vil vel tro jeg ikke er alene om hverken den følelsen eller tanken. Det er jo spesielle tider nå og vi har vel alle parkert livet litt. Vante ting kan vi ikke gjøre eller må begrenses. Slik er det bare.

For min del så er det veldig liten forskjell på ukedagene. Det samme gjelder vel ukene også.
Fredfullt og balsam for en urolig sjel.

For min del så er det veldig liten forskjell på ukedagene. Det samme gjelder vel fra uke til uke også. Jeg driver å pusler med ting her heime og det er jo det samme alle dagene uansett. Da er det ikke så viktig hvilken dag det er. For ikke å gå helt i stå så har jeg begynte å ta meg turer litt med bil eller 4hjuling på søndag. Det er alt jeg gjør den dagen så blir det liksom litt forskjell på dagene.

Begynner uka på mandag. Slik har det ikke alltid vært.
Stille og fint langs elva.

Begynner uka på mandag ? Slik………

Begynner på mandag. Slik har det ikke alltid vært. Før 1.januar 1973 var det søndag som var 1. dag i uka. Lurer litt på hvor mange som husker det. Det hører historien til, men er interessant nok synes jeg. Hvorfor får jeg kanskje ta en annen gang. Det blir ei lang avhandling.

Det å stoppe vann i bevegelse er moro.

Utover i uka så prøver jeg jo å holde litt kontakt med avdeling 3C. Jeg så vel helst at det var hver dag, men jeg vegrer meg litt for det. Pleierne har nok å drive med og sikkert enda mer nå som så mange vil prate med sine. Det gjør seg liksom ikke sjøl. De har nok nå med endrede og innskjerpende rutiner på alt. Foreløpig har de klart unngå få smitte inn på Helsetunet. Får håpe det fortsetter. Jeg har ikke bare Eli der inne. Jeg har venner som betyr mye for meg der.

Ukene forsvinner inn i tomheten
Sik var det før jeg stoppet vannet.

Ukene forsvinner inn i tomheten.

Ukene forsvinner inn i tomheten. Tomheten er der jo hele tiden. Den har liksom satt seg helt fast nå. På et måte så sørget jo Korona for at det fikk grobunn. Det som var for meg mitt sosiale liv ble feid bort. Selv om jeg er talefør så er jeg lite flink til å ta opp kontakt og holde på den. Som sagt før så levde vi litt i vår boble Eli og jeg. Å snu på det tror jeg krever mye mer enn god vilje.

Eli er ikke så snakkesalig nå om dagen. Hun er inne i en periode med mye vandring igjen. Når jeg prater med henne så blir det ikke mange ordene før hun legger fra seg telefonen og går. Mest sier hun bare ” jeg kommer “. Jeg tenker at hun tror jeg står og venter på henne. Det er min første tanke. Det får så være for hun høres da glad og fornøyd ut. Tross alt er det viktigst. Det er jo liksom det jeg ønsker mest.