Det er ikke så enkelt å finne motiver når man ikke liker vinter. Det er heller så enkelt å samle tankene når det er så mye uro rundt der du oppholder deg. Ei heller er det lett å skrive om noe som hver dag tar kvelertak på deg og gir det tilnærmet pustevansker. Det ble bare rotesøvn i natt for gullhjertet mitt begynte vandringene sine kl.02.45 heldigvis så fikk jeg henne i seng og i søvn takket være 5mg sobril.
Nå har vi vraket den nye medisinen for den gjør henne langt fra rolig, mer det motsatte og i tillegg nye dårligere søvn. Når vi i heller ikke kan bruke cicadin eller imovane sammen med den så går det ikke. Den nye ga heller dårlig med søvn. Da får vi vel si at eksprimentenes tid er forbi ettersom det er så vanskelig å få tak i noe å spørre. Vi får vel leve med tvangstanker og alt hva det innebærer. Vi må ha nok søvn begge to og det har ingen av oss nå. Det er ikke fritt for annet enn at jeg er veldig skuffet over den hjelpen vi skulle få, den var ikke mye verdt. Slik er det å være pårørende til en ikkeprioritert gruppe kronisk syke. Enda godt at vi har så god oppfølging av dementskoordinatorene og hjemmesykepleien. Aner ikke hvordan det hadde gått uten dem.
Det er ikke lett å få ut noe på bloggen for hun er så urolig utover kvelden at jeg klarer ikke samle tankene, hele dagen går egentlig med til å ikke få gjort noen ting. Vi prøvde oss på en tur til Sverige i dag, men fikk knapt tatt oss inn før vi måtte gå ut igjen. Hun orket ikke være der blant så mye folk. Slike handleturer får jeg nok ta på de dagene jeg har fri, hun er ikke i form til slik lengre. Det er veldig trist dette og vi har egentlig ikke en eneste dag uten problemer. Det blir å krype til køys kl.20 for jeg må justere meg etter hennes døgnrytme for å få søvn nok føler jeg. Da er det ikke så mye igjen av det gode liv for jeg har mange ting jeg liker å drive med som jeg ikke får tid til lengre. Det var jo kvelden jeg brukte til dette før.
Jeg tenker mye på de jeg har blitt kjent med på siste halvår som også sliter helsa av seg som pårørende det gjør vondt helt inn i hjerterota. Håper at de klarer seg gjennom dette.
Nå er det mer jeg skulle sagt, men jeg får ta med meg urokråka litt opp i sofan å få henne litt roligere.
Ha en fin kveld.