Vanskelige dager for oss.

Det ble litt repriseblogg her i dag for jeg trenger litt mer tid til å få ting ut av hodet og så er det mer som skjer nå som jeg ikke kan skrive om føler jeg. Kanskje etterhvert, men ikke nå når det er så ferskt.

Vi sliter litt om dagen dels pga ny medisin som sagt og fordi sovehjelpen er borte. Den nye gir jo også litt trøtthet, men ikke på samme måte. Den har en halveringstid på 6-7 timer så den kan hun ikke få for tidlig for da begynner hun å vandre ved 3 tiden med den styrken hun får nå. Det er så slitsomt dette at det er helt forferdelig, men så blir det vel bra til slutt når vi bare finner rett styrke og tidspunkt. Over tid er dette helt uholdbart dessverre så jeg legger egentlig vår skjebne i dette kjemiske vidunderet.

Jeg vet jeg kan klare dette, men ikke med så mye mindre søvn enn nå. Med lite søvn er det fort at man ikke greier å skjule frustrasjon og da har vi fått igang urospiralen igjen. Det var slik det ble i fjor når det ble slik som innlegg nr. 1 beskriver.

At det er slik nå på samme tidspunkt som for ett år siden får meg til å bli veldig urolig inni meg. Jeg kommer aldri til å glemme den tiden og den henger over meg som et skrekkscenario. Slik det er nå så er om å gjøre få litt mer kontroll over tingenes tilstand ellers er vi snart der igjen. Kanskje er det mørketiden med beksvart natt i begge ender som gjør at psyket forandrer seg, ikke vet jeg.

Alt jeg gjør ser ut til å gå i dass akkurat nå, men det blir vel bedre enn dette håper jeg.