Jeg sitter med en liten følelse av at gruppen demente er en gruppe som så lenge de får piller så de sover så er alt greit. Kanskje det er derfor det ikke finnes en “vaksine “ enda ? Det er fort å tenke at å jobbe med å løse dette er lavstatus. Se på kreft der er det motsatt og det strømmer penger inn. Alle kjenner en som har hatt det.
Hvor mange kjenner en som har demens ?
Når vi kommer til 2040 så er det nok mye bedre kjent for da er ca.5% av verdens befolkning rammet av demens. Da blir det betydelig mer alvorlig. Kanskje sitter det en statsleder med fingeren på atomknappen som plutselig får litt lyst til å prøve.
Idiot, sier du om meg, men Ronald Reagan fikk alzheimer han. Hvor lenge satt han der med sykdommen i sitt hode ?
Ikke vet jeg, men jeg kjemper ikke for en statsleder med fingeren på knappen. Jeg kjemper for det fineste og beste menneske jeg vet. Hun heter Eli og har alzheimer akkurat som godeste Ronald.
Hun ble ikke president, men hun ga kjærlighet til 3 barn 7 barnebarn og en ektemann. Det er mer enn noen president har gitt en hel verden.
Hver gang vi besøker graven til vårt barnebarn som døde i mors liv gråter hun. Gråter av godhet og av savn.
Det er vår felles kamp mot en forferdelig sykdom som stjeler litt hver dag du leser om.
Hun kjemper for å huske, jeg kjemper for at hun skal få mulighet til det. Får vi ro i hverdagen kan vi utrette mirakler, det må man tro på.
Det er 100 milliarder nevroner i en hjerne og alle er ikke døde. Det er like mange gliaceller så det må være muligheter. Jeg er sikkert dum, men husk at det var nysgjerrighet som skapte verden.
Hva fikk oss ut av steinalderen ?
Jo det var et hvorfor og et hvordan.
Ha en fin kveld.