Et av de fineste programmer jeg vet er Tangerudbakken fordi det alltid komme så mange enkle løsninger vi såkalt “ normale “ ikke ser.
Slik er det også litt med demente har jeg fått erfare nokså ofte. Vi var jo opp tidlig også, men det er jo da jeg brukte dra på jobb før så er vel nokså normalt vil jeg tro. Det blir jo litt kaotisk på morran når vi skal på dagsenteret for bading og sminking tar tid. Med plaster på ei tå og en tommel blir det jo enda litt mer styr for det må jo på først, så bading og plasteret faller av. Tørking og nytt plaster på.
Så var det denne sminken da og idag var intet unntak, men øyeskyggen, den blå var borte. Det var den blå ikke den blå, men den du vet. Jeg var stødig sikker på hvem det var og hvor den lå nemlig i skapet over vasken til venstre. Gullhjertet mitt gjorde jo en 360 og sa “ venstre er jo over alt “ Hun hadde jo rett da. Det var et korrekt svar, enkelt og greit.
Det var bare å finne den blå øyeskyggen “ til venstre “ selv.
Kvelden siger på her hos oss og i kveld er vi vel litt trøtte begge to. Eli etter en dag på dagsenteret og jeg etter litt mye tanker. Hun hadde nok ingen bra dag for hun har ringt 22 ganger. Hun bruker som regel ikke ville dra dit mer når jeg henter henne, men det går over til neste gang. Får vel si at dagen ble for kort for meg i dag for jeg har vært på et møte i en pårørendegruppe først i dag. Fint tiltak dette og sikkert nyttig også, men er vel i tvil om det passer så godt for meg. Jeg har jo allerede et stort nettverk via bloggen og alle dere som sender koselige mld med mye linker og diverse opplysninger og ikke minst mengder med hjertevarme. Vi har jo valgt å være veldig åpne om vår situasjon og trenger kanskje ikke noe mer utover det.
Jeg har jo før sagt mange god ord om våre hjelpere Malin og Gina og dem traff jeg også idag. Også i dag var de til stor hjelp for meg for jeg må jo ærlig innrømme at jeg en periode nå har vært nokså kjørt. De er dyktige og veldig menneskelige og det føles som å treffe gode venner. Jeg vet at de er alltid der om det skulle røyne på.
Det er utrolig mye energi de gir tilbake bare en ting går det å klage på. Elendig dårlig kaffe 😂 Den er nok bra siden jeg nesten hver uke følger bena mine snarveien gjennom bøttekottet dit ned til disse to. Jeg skal også dele ut all heder til alle i demensteamet som gjør hverdagen vår betydelig enklere. Jeg synes kanskje mange kommuner skulle ta en liten titt på den satsingen som er gjort på dette området i Eidskog.
Så var det til en litt trist begivenhet for vi måtte i full fart få far på sykehuset for nå var han virkelig dårlig. Da fikk vi se liveversjon av ambulansepersjonale i jobb og det var et imponerende skue. Utrolig flinke folk som ikke var ferdig med jobben da pasienten ble trillet inn. Man tenker jo at disse redder mange liv når man opplever slikt.
Nå håper jeg at far endelig kan bli kvitt den lungebetennelsen en gang for alle og at han får ei rolig natt på sykehuset og at han blir der til over helga.
Det er et slitsomt liv dette når situasjonen er slik den jo er hos oss, men idag har Gullhjertet mitt vært veldig hjelpsom når jeg trengte det som mest. Det ble en hektisk dag for henne og enda får jeg si det gikk veldig bra.
Da blir det senga på oss for nå er jeg trøtt.