Slik begynner visa som egentlig hører hjemme i en annen årstid. Vi gikk en tur i skogen og hørte skogens ro Vamp og jeg også. Noen gjøk hørte vi ikke for den voksne delen av dem dro i juli. Det er landene sør for ekvator som lokker dem. Ungdommen drar først august/september til sol og varme på samme sted som mor og far. Eia var vi der heter det også. Det er jo ikke mye lyder heller for dyrene sparer på energien. Kun lyden fra ravnfamilien som holdt et våkent øye med oss fra oven. Ikke god til å holde på hemmeligheter for jo nærmere vi kom maten jo mer lyd. Det var her jeg skulle hatt et bilde av dem, men jeg hadde på makrolinsa mi.
Det ser ut som svarthvitt dette, men det er jo ikke det. Det er mørkegrønn hvitt. Ja,ja det er liksom ikke lange turen vi går, men vi bruker lang tid. Vamp er støl og stiv og nesa sitter klistre i bakken. Får nok komme igang med litt egentrening for dette blir litt for dårlig for meg. Tenkte jeg først skulle lære meg litt mer om dette med å bygge opp ei side med tekst og bilder. Det har jeg aldri brydd meg om. Jeg har skrevet rett i ruta som jeg kaller det. Ikke så moro dette da for så blir spontaniteten borte. Jeg gjør det slik nå for alternativet er at det ikke kommer noe her. Da kan jeg skrive litt mellom linjene. Det var noen som mente jeg skremte bort leserne. Blir du redd nå?
Fra skogen til Helsetunet uten ro.
På helsetunet venter Gullhjerte mitt, men gjør hun virkelig det? Det er ikke så godt å si for hun vet jo ikke når jeg var der dagen etter. Egentlig så er hun nok ikke der helt selv heller. På onsdag var hun veldig grei og det samme var hun på julebordet. I dag fredag var situasjonen en annen. Det ble veldig fort slik det bruker bli. Jeg ble også nokså fort en drittsekk det er ikke til å unngå når hun er slik. Det er lenge siden jeg tok meg nær av det. Det er mer slik at man leter etter er mulighet til å stikke av. Muligheten kom etter en times tid så da var det bare å luske ut. Det er jo kjedelig da, men ingenting å gjøre med.
I morgen er det lørdag og da skal hun hjem så det blir nok bra. Skulle bare ønske hun kunne bli hjemme over natten. Hadde vært godt og trolig slitsomt vil jeg tro. Jeg får se hva jeg finner på. Det kan jo ikke bli verre enn ei våkenatt på meg. Gleder meg gjør jeg uansett. Det er godt å ha henne hjemme. Det er her Gullhjerte mitt hører hjemme.