Vi hadde drømmer.

Hun var trøtt ikveld gullhjertet mitt, men så har vi brukt det meste av dagen utendørs og frisk luft blir man trøtt av. Hun sovnet kl.20 og det er jeg fornøyd med for da blir det en 10 timer med søvn på henne og da er hun uthvilt på morran.Hun har alltid trengt mer søvn enn meg. Det er litt kos å høre henne puste rolig samtidig som Vamp gir fra seg golyder der han sover ved beina mine. Før kunne det være litt surt at hun sovnet slik, men nå føles det bare godt.

Jeg klarte ved en feil å dele på FB artikkelen som sto i nettavisen, sol og glåmdalen og det var alt annet enn koselig. Det ble en påminnelse om hvordan det var. Det med media er noe jeg nå har lært. Dårlige nyheter om kaos vil de ha for hvor er de nå når je styrer hverdagen på detaljenivå for at Eli skal ha det best mulig og kunne få tilbake gamle ferdigheter. Jeg sa ja fordi jeg trodde det ville være til fordel for den gode sak. Javel, jeg har lært noe så nok om det.

Når du ser oss så tenker du at hun er jo helt som før, men ingen med Alzheimer blir det. Når hun skal fylle i badekaret så er hun ikke sikker på hvem kran som er den varme, vi har ikke rød og blå prikk på armaturen så hun spør meg. Den til venstere er den varme. Samme hver kveld. Det ser ikke du. Du kan gjøre ting uten å tenke, det kan ikke hun for det har hun glemt. Alt her hjemme har vi trent inn på ny hun må ikke ha bare to bukser for å bestemme hvem hun skal ha på. Hun kan velge sjøl fra alle hun har akkurat som du. På Sannerud kunne hun ikke ha klærne sine for da skiftet hun heile tida. Nå har hun lært seg på ny å velge. Vi har vært heldig fordi vi hadde planlagt sammen hva vi skulle gjøre og den planen følger vi nå, kun en ting er forskjellig, hun husker ikke noe av det.

Vi hadde drømmer Eli og jeg, alle har vi gitt opp fordi vi måtte finne en ny måte å leve på. Jeg håper ikke du må gi opp alle dine drømmer. Jeg ga opp alle mine for at Eli skal få beholde sine. Den eneste drømmen hun har er å få leve sitt liv her som hun hører heime. Det er godt å få være den som skal sørge for at det forblir slik. Det er godt å se smilet i det ansiktet der det før var tårer. Tross alt så vokser vi oss sterkere dag for dag. Det å få se at vi lykkes med det jeg trodde på er en stor opplevelse. Medisiner til tross vi hadde aldri klart dette om vi hadde slått oss til ro med det.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist