Dårlig vær finnes og det hjelper så lite med gode klær. Når det kommer til klær så har jeg nok det naturen krever. Uvær er ingen hindring egentlig for min del.
Dårlig vær finnes og det hjelper så lite med gode klær. Når det kommer til klær så har jeg nok det naturen krever. Uvær er ingen hindring egentlig for min del.

Dårlig vær finnes og det hjelper så lite med gode klær.

Dårlig vær finnes og det hjelper så lite med gode klær. Når det kommer til klær så har jeg nok det naturen krever. Uvær er ingen hindring egentlig for min del. En begrensning gir allikevel været meg. Begrensningen blir jo da at besøke Eli blir vanskelig.

Ser jo veldig forskjell på henne nå når jeg ikke har slik daglig kontakt. Jeg er vel der oftere enn jeg kanskje skulle etter reglene. Regler passer dårlig inn for folk flest. De som jobber på avdelingen gjør det mulig å få ting til å flyte for alle. Som alltid er de veldig flinke til å hjelpe i en vanskelig situasjon.

Vanskeligere har det jo blitt å kommunisere med henne på et vis. Hun prater mye, men mye er også bare ord som plutselig dukker opp i minnet. Setningene blir rare selv om hun får tak i hva jeg sier. Tror vel jeg forstår det meste av hva hun egentlig mener. Humøret er det da ingenting å klage på.

Dårlig tidspunkt finnes for det meste.

Dårlig tidspunkt finnes for det meste her i livet. I går var et av dem. Hver gang jeg har besøkt Eli synes jeg hun går litt ustabilt. Hun har hatt slike sandaler med rund såle. Jeg kjøpte et par helsesandaler til henne for å se om det hjalp litt. Det hjalp og hun gikk nesten som vanlig. Dette på tross av et kne som var planlagt skiftet omtrent nå. Det går jo ikke slik situasjonen er.

Tidspunktet passet dårlig som sagt for ettermiddagen er liksom ikke helt treff. Da vil hun gjerne være innendørs. Det kan jo ikke jeg. Besøkene må fremdeles skje utendørs selv etter 4 måneder. Inne på avdelingen fristet kaker og ettermiddagskaffe.

Kakene fristet nok mer enn meg så Eli gikk inn, lukket døren bak seg og kom ikke mer ut. Litt slukøret og med en bitter smak i munnen klatret jeg over gjerdet som vanlig og dro hjem. Vissheten om at jeg kanskje ikke er så viktig for henne er påtrengende. Det samme er jo vissheten om at Eli er viktig for meg. Jeg klatrer fortsatt over gjerdet når jeg får lov og været er bra.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist