mur, åpen
Sesam,lukk deg opp

Sesam, lukk deg opp.

Sesam, lukk deg opp. Det kunne vært hentet fra Ali Baba og de 40 røverne. Nå var det vel ikke akkurat den historien jeg tenkte på. Det var jo heller ingen mur som åpnet seg i historien, mer en hule. Alzheimer har jo klart å bygge en slags mur mellom oss. Gullhjerte mitt kjemper for å komme ut og jeg for å komme inn. Noen ganger skjer det…….Sesam…….plutselig går muren opp og hun kommer ut fra hulen. Helt uten forvarsel.

Gravene på Vestmarka trengte nye blomster ettersom frosten klarte å ødelegge 1.runde. En tur hjem hadde jeg jo også planlagt for så kunne vi spise kveldsmat sammen. Med badekaret som fristelse spist hun godt så der lurt jeg henne godt. Ellers blir det jo mest vandring rundt i huset. Vi spiser først virket perfekt.

I går var det jo onsdag og jeg har tenkt at vi skal ta en tur med bilen på onsdager. Prøve få ting inn i en slags rutine. Ikke det at jeg tror så mye på at hun vil få det med seg tidløs som hun er. Det er mer å få faste ting for meg kanskje. Som tenkt så gjort for jeg hentet henne på Helsetunet omtrent da kaffen og kakene skulle inntas. Det var et passelig tidspunkt syntes jeg. Mat får de nok av der nede for Eli har blitt 5 kg mer dame siden hun bodde hjemme.

Sesam, hun kom ut av hulen.

Sesam hun kom ut av hulen, muren åpnet seg. Som vanlig så må jeg hjelpe til å tørke henne etter badet, hun vil det. Da var det at hun plutselig lyste opp, glansen i øynene kom tilbake. Hun la armene rundt halsen min og sa jeg er så glad i deg………… Et kort øyeblikk sto faktisk tiden stille og hvor lenge vi sto slik vet jeg ikke. Kanskje var det ikke så lenge. Derimot følelsen av å ha lykkes finne en åpning i muren den sitter der enda.

Så ble det kveld og vi dro på nytt nedover til hennes bolig og det var litt tungt. Ingen protester, bare litt utålmodig fordi døren ikke gikk opp fort nok, så var vi på nytt tilbake. Selv om det er litt bittert dette at hun må være der så er det jo et sted der også jeg trives. Avdelingen har jo blitt mitt sosiale liv på en måte. Faktisk så er det nokså godt å sitte der utover kvelden å prate litt. Man får ro i sinnet.

Det var ei trøtt dame som sovnet i stolen litt før jeg dro. Det ble kveldsmat igjen å da blir man trøtt. Vi dro hjem Vamp og jeg. Litt tungt som alltid, men det skal det være å dra fra den man er så glad i. Muren åpnet seg.

sesam-åpne
Trøtt og fornøyd sovnet hun.

4 Kommentar postet

  1. Det er godt du kan få noen lyspunkter innimellom selv om det kan være langt mellom…
    Det virker som hun har det så godt hun kan i sin verden på siden av din…

  2. Alltid så godt at det skjer positive ting også, men vanskelig å planlegge så klart, når man aldri vet på forhånd hvilken dagsform hun har.
    Godt å lese nå at dette ble en god opplevelse, selv om det alltid er tungt å dra derfra.

  3. Fint å høre om den gode opplevelsen! Og jeg må si at du har nå god fantasi også da, Ali Baba…I går traff jeg en gammel kollega, ho er ca 73 år, ho var den som tok imot meg med klem og åpne armer da jeg begynte i jobben på den arbeidsplassen for 14 år siden. Min gamle kollega ble leid av sin mann, ho er dement, Ho kan ikke bo hjemme lenger. Urolig , går og går. Ho var aktiv i kirka, aktiv i fagorg. Ei god og flott dame. Det er bare så trist med denne sjukdommen som frarøver folk så mye.

  4. Det hørtes ut som en fin opplevelse. At det er noen minner fra denne perioden også som vil bli sittende fast i ettertid som gode 🙂

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist