konge,kongen
Med kongekrone på.

Det er kongen vår vet du.

Det er kongen vår vet du, han er konge for hele Norge. Det var det Gullhjerte mitt sa da hun så Emil Iversen legge hånda på skulderen til kongen vår. Det med stolthet over å ha et kongehus har ikke engang Alzheimer klart å fjerne. Da skal f….ta meg ikke noen i……på stortinget heller ikke klare det. Tilhørighet er viktig også for et menneske som har fått en demenssykdom. Eli vet hun har tilhørighet til noe mer enn bare en familie, hun er norsk. Det betyr mye for henne. Hun er nok mye mer konservativ enn meg og har aldri likt mennesker som ikke ser norske ut. Der er jo vi veldig forskjellige. Jeg mener alle som oppholder seg her er gjester i vårt land og det forplikter. Det forplikter også gjesten.

Det betyr mye dette å se at hun glimter til noen ganger for da er liksom alt som før. Det var mange slike lysglimt på lørdag for da hadde hun en bedre dag. Det hadde jo ikke jeg ellers hadde jeg nok hatt henne hjemme til i dag. Denne forkjølelsen sitter godt fast og formen er dårlig. Enda verre blir det jo med at brillene mine ikke passer helt til øynene lenger. Jeg bommer så ille på lesedelen. Kanskje det har med forkjølelsen å gjøre.

Helt konge å vente slik.

Det er helt konge å gå å vente. Det jeg jo venter på er den nye bilen. Spenningen stiger og jeg har så smått begynt å angre. El-bil gir meg jo ikke full bevegelsesfrihet akkurat. Har ikke sett på hvor nær innpå levering jeg kan anger for jeg er i utgangspunktet litt vinglete. Det blir i så fall den dyreste bommerten jeg har gjort. Hadde jo egentlig tenkt meg en pickup. Den hadde vel passet bedre. Nå er jo ikke jeg så glad i å kjøre bil uansett så det er mulig et par nye marsjstøvler hadde vært det beste alternativet. Det hadde spart lommeboka for alle plager.

Det er egentlig lommeboka det handler om. Jeg sparer faktisk penger over tid på både å kvitte meg med bilen og oljebrenneren i sentralfyren. Det er lommeboka som er mitt miljøtanke. Jeg mistet forholdsvis mye av min inntekt da jeg valgte bli hjemme for å ta meg av Eli. Så mistet jo også hun litt da hun ble uføretrygdet. Resten av vår felles økonomi forsvant da hun flyttet på sykehjemmet. Dieselregningen til fyring og bil blir for dyrt for meg. Når det finnes et billigere alternativ er jo det bare å gripe det. Nye marsjstøvler får det bli den dagen Vamp er borte. Da blir det telt og lange turer utendørs på meg. Det er det jeg har drømt om lenge. Ubarbert og med primus er vel litt av det livet jeg tenker meg videre.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist