Det er urolig i paradis.

Ja da sitter jeg her med kaffekoppen og ser på at natten blir til dag. Nå er jo klokka 7.30 så da har jeg vært oppe i tre timer alt og ventet på at dagen skal gry. Nå kom skolebussen forbi og den skal en 8 km lengre opp å hente sin ene passasjer, det er jo ikke akkurat befolkningsvekst her oppe i skogen. Om litt kommer den tilbake igjen. Må være litt ensomt å være bussjåfør, men så er jo det en kar med godt humør som det heter i sangen. Han slipper i hvert fall at den ene passasjeren går frem og tilbake i bussen. Her er det også ensomt, men min eneste passasjer sitter ikke like rolig. Frem og tilbake, frem og tilbake samme ruta. Opp trappa til andre, ned trappa og inn på huset om og om igjen, her blir det veldig mye trim for å gå i trapper er bra.

Idag er det dagsenteret så da håper jeg at hun er litt roligere der. Det blir godt å få noen timer nå for her er stressnivået på rødt i øyeblikket. Jeg er veldig imponert over meg selv og evnen til å skru helt av, men undrer litt på for hvor lenge om dette vedvarer. Trolig gir det seg i løpet av noen dager for det er jo gjerne slik det er. De kommer oftere disse uroperiodene og det gjør meg litt urolig også.

Får bare håpe at det er noe galt i den magen som ikke er alvorlig for der ligger det som forstyrrer så veldig.

Det skal ikke jeg tenke på et sekund mellom 9 og 13.30. Da skrur vi av Vamp og jeg. Stakkars han som er vant til ro og fred sammen med meg ute i skogen.

Det har vært veldig slitsomt i flere dager nå og i dag var det godt å slippe unna litt. Hun har hatt vondt i magen i hele dag sa damene på dagsenteret og det var nok riktig. Da vi kom hjem ble det veldig mye gråt og det gjorde vondt like inn i sjela. Dårlig samvittighet fordi jeg reiste fra henne, ikke ringte for å spørre osv, full pakke dårlig samvittighet. Veldig vondt de gangene hun gråter for da føles det som om jeg ikke strekker til enda jeg prøver så godt jeg kan. Det at hun gråter er noe nytt så da tror jeg at det må være vondt. Nå håper jeg det er en løsning på dette på mandag ellers får vi søke hjelp utenom det offentlige. Nå har vi brukt altfor lang tid på dette og det ødelegger hverdagen for oss. Det må være en løsning for når jeg tar den gamle ullsokken min full av ris og varmer den i mikrobølgeovnen, legger den på magen hennes så blir det bedre. Ja så nå går jeg fram og tilbake og varmer ullsokk.

Vamp og jeg har kost oss langs Vrangselva’s bredder og hatt en fin dag. Dette området fra Vesle Gaustadsjøen og sørover er det mye å se på. Nå i dag slepte vi rundt på flere objektiver enn vanlig for jeg tenkte få bilder av litt fugl, men nei det var blåst og det er jo ikke så rart heller for det er jo vinter egentlig. Det ble bålkos og grillpølser fra Ekås AS. Se der ja, det ble kr.00000 på meg, jeg er nok ikke blant de boggerne som ikke tjener penger på bloggen min, men Ekås sine pølser de spiser jeg selv om jeg må kjøpe dem. Litt morsom historie angående det.

Jeg har jo matallergi og pølsa før inneholdt blant annet hvetemel så jeg sendte en mail til samtlige som produserer pølser og fikk ett svar.

Det var fra Per Sverre Ekås med nærmest hele oppskriften på pølsa til den gamle tradisjonsrike familiebedriften på Kongsvinger Ekås AS. Siden da og før det har vi alltid spist pølse fra dem når vi har fått tak i det. Litt morsom historie synes jeg med tanke på at ingen av de andre tok seg bryet med å svare.

Nok om grillpølser og bålkos. Som dere skjønner så fikk vi en fin dag Vamp og jeg.

Da var det desto mer leit at Gullhjertet mitt ikke hadde det samme.

Vi skal nok få dette bra for det må vi jo og nå mens jeg sitter her å skriver sovnet hun. Ikke så bra det enda, men hun må jo få hvile så jeg lar det stå til. Fikk et råd av en god venn om å bruke Imovane og Sobril så der må vi prøve for hun sover like greit uten Cirkadin. Jeg er egentlig dårlig på å ta imot råd, men fra fagpersjoner gjør jeg det. Hun sier ofte at hun drømmer leit og jeg kan se av notatene mine at da har hun fått Cirkadin. Hmmmmm.