En tankefull lørdag tror jeg vi får si at dette ble. Tanker på hva som er bra og ikke bra har vandret gjennom hodet.Som vanlig var Eli heime litt fordi det jo er lørdag. Det ble en solid flopp om det går å si det på den måten. Det å komme heim har jo vært av det positive for henne, men i dag ville hun ikke ta av seg hverken ytterklær eller støvletter. Mat gikk heller dårlig det også. Enden på visa ble en lang biltur og så dro vi tilbake til Helsetunet. Der gikk det greit å ta av uteklærne og et kakestykke var heller ikke umulig. Det er jo en utvikling av det negative slaget hele tiden dette så det får vel kanskje bli mer biltur og spaserturer nede på Skotterud. Kontakten med heimen er på vei bort den også.
Det var meningen at Norsk Ukeblad skulle komme 14/3, men det tror jeg vi avlyser. Det føles ikke rett med noen artikkel om vårt liv nå som hun ikke forstår hva som skjer rundt seg. Da må jeg gå veldig på akkord med meg selv. Det føles ikke ok å få en opptur for bloggen min når jeg vet at jeg ikke beskytter henne. Nå er det andre behov hun har enn å være i media. Er ikke sikker på at jeg ønsker så stort fokus selv heller for nå har jeg vært uten noe privat lenge. Tanken bak bloggen har jeg fullført. Egentlig så liker jeg ikke å skrive om dette lengre ettersom Eli ikke vil forstå det om hun skulle lese det.
Bloggen min skal skifte tema om den i det hele tatt skal være der. Jeg er på et vis selger av dårlige opplevelser og ønsker ikke å dele mer av det. Målet var til Eli ikke mer bodde heime. Nå er vi på overtid. Små oppdateringer blir det sikkert, men ikke hver gang jeg skal skrive. Dessverre for Norsk Ukeblad så blir det ikke noe av artikkelen. Nå må andre ta et tak for å vise hva Alzheimers ansikt er. Jeg har gjort mitt.