Et liv som kun består av minner kan vel ingen ha.

Et liv som kun består av minner kan vel ingen ha. Det er vel en sannhet opplest og vedtatt. Jeg er vel ikke så sikker på det lengre. Vi er jo alle et produkt av vår fortid. Minner er også erfaringer vi har høstet lærdom fra.

«Frem fra glemselen» i en gammel pakksekk dukket de opp. Brevene Eli skrev til meg den tiden vi ikke kunne være så mye sammen. Egentlig avtalt vi å brenne dem og det gjorde vi også, nesten alle. Disse derimot lå for seg selv i bunnen av en pakksekk. Brenningen var på en måte for oss å ta farvel med en tid vi slet oss igjennom begge to. Vi flyttet sammen og årene med savn og lengsel ble glemt.

Får være ærlig å si at jeg kviet meg veldig for å se på brevene for visste jo at klumpen i halsen ville komme. Jeg lest mange og så klart kom både klumpen og tårene. Det var en todelt opplevelse. Den var vond for nå sitter jeg jo her alene, men den var god også for jeg fikk på en måte bekreftet hvorfor jeg er hos Eli nesten hver dag. Vi har noe spesielt sammen som jeg ikke vil gi slipp på. Det er jo gleden i det å være sammen som gjør dagen god. Erfaringen med «koronastengt» var tøff. Slik var den nok for oss alle selv om utgangspunktet var så vidt forskjellig.

Som jeg sa så er jeg hos Eli nesten hver dag. En dag i måneden bruker jeg ta fri om man kan uttrykke seg slik. For meg er ikke dette et pliktløp, men noe som gjør dagene gode. Sykdommen tar mer og mer av henne og hun trenger mye søvn. Det er rullestol som gjelder nå og i den sovner hun lett. Selv om hun sitter mye med øynene igjen så følger hun med og reagerer på det jeg sier. Språk er det dårlig med, men med meg så viser hun ofte hva hun vil så hun forstår jo.

Egentlig så er jeg veldig heldig for en stund nå så har jeg fått gjøre Eli klar til å legge seg på kvelden. Sammen med stellet for kvelden hører jo også maten så det gir også rom for ei kosestund. For meg så er dette topp for å komme, besøke og gå igjen er ikke noe for meg. Jeg må bare liksom noe mer. Tror dette har en stor verdi for Eli også for hun er så blid og fornøyd. Det blir mer som det var på denne måten. Ofte så hjelper også jentene våre mamma med å spise når de er der og det tror jeg Eli setter pris på. Det har jeg jo sett.

En ting man må være klar over er at dette tar mye energi, men for meg gir det også mye energi i form av glede over å få til små ting med henne. Er ikke så sikker på om det er noe jeg vil anbefale andre. Det kan være tøft nok å se en man er glad i gå til grunne på denne måten. For meg er det godt for da slipper jeg bruke krefter på å tenke på det jeg ikke gjorde da det en gang tar slutt. Det tar slutt dessverre.