fargeløs,upersonlig
Fargeløs hva tenker du på da?

Fargeløs hva tenker du på da? Upersonlig?

Fargeløs hva tenker du på da ? Upersonlig ? En blomst uten farge ? Finnes den egentlig ? Slik kunne jeg vel egentlig ramset opp en rekke tanker med spørsmålstegn etter. Tanken kom etter at jeg tilfeldigvis dumpet borti en blogg. Et innlegg der fikk meg til å tenke litt på denne upersonligheten som vi finner i det norske samfunnet. Du får lese selv så kanskje du også tenker som meg. Du ser jo også denne fargeløshet hver dag om du gjør et dypdykk i tryneboka.

Fargeløs, når blir du det ? Jeg aner jo ikke så kanskje du har svar. Kanskje tenker noen at Gullhjerte mitt er blant de fargeløse, men se det er feil. Hun har beholdt sin farge, men den har forandret seg. Hun er ikke upersonlig heller for hun smiler når hun ser deg. Hun kjenner deg, men hva du heter det er det ikke sikkert at hun hun husker. Du har kanskje ikke sett henne på noen år, men hun ser hvem du var før du ble den du er i dag. Er ikke det rart ?

upersonlig
Fargeløs når omgivelsene stjeler oppmerksomheten.

Fargeløs er fordi.

Fargeløs fordi omgivelsene stjeler fargen. Se på bilde. Omgivelsene har stjålet oppmerksomheten. Blomsten blir uten farge. En gang tenkte jeg også at Eli hadde mistet fargen. Det har hun ikke, den er der så lenge omgivelsen er dempet. Derfor lar jeg henne vandre rundt, derfor får hun lov til å skape uorden. Jeg rydder opp etterpå. Hun tror jo at hun hjelper til så hvorfor skal jeg stjele fargen hennes.

fargeløs omgivelse
Den nye fargen som skiller henne fra omgivelsene.

Fargeløs omgivelse betyr at den ny fargen kommer så tydelig fram. Den kan også være vakker. Nå er det hun som stjeler fra omgivelsene. Den nye fargen varmer veldig når man først finner den. Du må bare lete så mye mer enn før. Jeg har tid til å lete.

6 Kommentar postet

  1. Jeg tenker at INGEN er fargeløse. Og sånn som du beskriver Eli så er hun ikke fargeløs overhode, men hun har kanskje endret fargen sin litt..?

  2. Jeg glemmer aldri læreren til min datter, som jeg hadde foreldresamtale med. Hun sa: “Vi må ikke vingeklippe henne, hun er en sjelden fugl”. Det varmet mitt morshjerte mer enn noe annet. Nå var nok ikke hun en sjelden fugl fordi hun var fargeløs (snarere tvert i mot), men hun var annerledes. Og det kan sammenlignes. I dag finnes det en svært smal strek for normalitet. Tråkker du utenfor den blir du, på den ene siden, et fargeløst, umælende vesen, som ikke bidrar. Tråkker du over streken på den andre siden blir du fort regnet som utagerende og direkte farlig for samfunnet. Bare fordi du er full av farger. Paletten er stor og mangfoldig, og vi burde lovprise alle sjatteringer framfor å putte folk i bås. Kanskje var dette på siden av hva du tenkte, og jeg skrev i veg uten å lese innlegget du viste til. Det skal jeg gjøre nå.

    • Tante Solveig var ikke så mye på siden som hun tror. Jeg tenker mye rart. Føler vel litt på at den streken din der utfører jeg balansekunster veldig ofte. Bygdedyret har gapet oppe :)), men jeg forblir nok utemmet.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist