Atle Lundhaug

Fuck the world.

Det er snart julekveld og tid for den mest meningsløse dagen i året. Det er den dagen noen blir skuffet over at de ikke fikk det de ønsket seg. Det er også den dagen da noen var glad for å få et måltid og for en gang skyld bli mett. For noen andre nok en dag når magen skriker etter noe.

Det som fikk meg til å tenke litt over dette var at en Instagram- venn hadde skrevet “ Fuck the world “ det hadde hun skrevet der oppe på toppen hvor din historie vises. Jeg bruker ofte å prøve muntre opp mine nettvenner når livet går imot så jeg spurte hvorfor hun skrev det. Det var fordi hun ikke fikk kameraet som hun trengte for å åpne en Youtube kanal. Det var et Canon EOS 80D DSLR. Hun bor i Kenya som jo ikke er det fattigste landet i Afrika, men med mange fattige land som naboer. Det er jo store sosiale forskjeller i Kenya fra byene og ut på landsbygda. Kameraet koster litt over 10 lapper i Norge + da objektiv. Det var ikke særlig mye billigere der. Dette var i Kenya.

Det er ikke noe moro med jul for etterpå kommer sparefasen du må igjennom for å få det til å gå rundt til nest forbanna jul. Jeg finner ingen glede med jul det er kun nok et par fridager. Kravet til en vellykket jul ligger i lommeboka. Kjøpefesten begynte i oktober. Etter jul begynner salget.

For meg betyr ikke hverken å få eller gi gaver noen ting lengre. Det som betyr noe er hvordan vår nåtid og fremtid blir. Her hos oss mister vi hverandre litt hver dag like til alt er borte. Det gjør vi ikke på en naturlig måte, men på en særdeles brutal måte. Jeg har lært så mye dette året om hvordan det egentlig er i rommene bak der festtalene blir skrevet. Halve helsenorge lider av Prokrastinering eller utsettelsesatferd. Vi får prøve imorgen virker som om er gjengs kost. Jeg er litt sint på helsenorge idag.

Jeg tenkte tilbake på da Eli hadde praksis på sykehjemmet som hun måtte for å bli ferdig som helsefagarbeider. Den gangen jobbet hun til kl.23 både jul og nyttårsaften. Vi hadde vamp den gangen også for han var bare 1 år og ikke helt klar for førerhundtjenesten enda. Det ble ingen julefeiring da så Vamp og jeg tok en spasertur ned til sykehjemmet for å møte Eli når hun gikk av vakt. Det var rart å gå der å se inn i stuene til folk som satt festkledde og spiste julemat. Da tenkte jeg at kanskje gikk det noen sultne slik som meg og så det samme. Det var da jeg bestemte meg for at det måtte bli en forandring på dette. Neste jul er jeg trolig alene og da avslutter jeg formelt julen for alltid. Da har jeg det som mange tusen andre i nisselandet, ENSOMT.

På søndag åpnes pakkene etter tidenes kjøpefest, lykke til håper du fikk alt du ønsket det ettersom det betyr så mye.