Atle Lundhaug
Full stopp. Det hender at det blir slik. Det er liksom ikke som å klemme på håndbrems knappen på bilen min. Bilen stopper forsiktig.
Full stopp. Det hender at det blir slik. Det er liksom ikke som å klemme på håndbrems knappen på bilen min. Bilen stopper forsiktig.

Full stopp. Det hender at det blir slik.

Full stopp. Det hender at det blir slik. Det er liksom ikke som å klemme på håndbrems knappen på bilen min. Bilen stopper forsiktig. Inne i mitt hode er stoppen som en eksplosjon. Fryktelig vondt i hode og usigelig trøtt. Full hodet i tanker etter det som skjedde onsdag. Det blir for mye å forholde seg til. Det som ikke lengre er så rart er at alt de nå bestemmer begrenser vår tid sammen med Eli. For egen del går dette på tilliten løs. Ikke tilliten til de som tar vare på Gullhjerte mitt, men til de som ser ut til å ha krystallkula som beste virkemiddel. For å slippe unna litt har jeg gitt meg selv nyhets forbud. Det er jo allikevel ikke noe nytt.

Ettersom de nå har funnet ut så er der best med kun to faste personer vi skal omgås med. Det gjelder jo da også på sykehjemmene. Eller gjør det kanskje ikke det alle steder. Full stopp ihvertfall der Eli bor. I klartekst betyr jo det at kun to av oss fire kan besøke Eli. Feige og full av f….. er det første jeg tenker på når det gjelder helseministeren med følge. De kunne stengt alt, men istedenfor så dyttes alt ned på lokalplanet. Det er en sammenheng mellom “anbefalingene” og valget til høsten.

“Størst av alt er maktesløsheten” Det lånte jeg fra en blogg https://gryende.blogg.no/storst-av-alt-er-makteslosheten.html

Les, full av tanker omkring hanteringen av Covid-19

Så var det dette med mulighetene til å besøke vår Eli da. Ja, for hun er jo vår. Jeg deler jo henne med tre døtre da. Så ble Eli`s fire pårørende plutselig to for mye. Fullt så enkelt som klemmeministeren fikk det til å høre ut er det ikke. Eli er ektefelle, men også mamma. Jeg burde vel sende blomster til den hardt arbeidende klanen som styrer med vår helse. Istedenfor så kasta jeg ut Smittestopp fra mobilen min.

Påskeliljene kjøpte jeg til 3C.

Hun koser seg i sola med musikk Eli.

4 Kommentar postet

  1. Det har jo gått 13 mndr nå med begrensninger i besøksrutiner.Litt varierende fra ti til annen, men å kunne besøke Eli “hjemme hos seg” som hun jo sier har ikke vært mulig. Det mener jeg er direkte årsaken til at sykdommen har fått større konsekvenser enn nødvendig. Det vil sikkert ikke de kloke hoder være enig i, men til nå har tross alt ingen funnet ut alt om dements. Da kan man heller ikke vite hvilke impulser som går inn eller ikke.At det kommer sjokkerende ting som skjer inne på et sykehjem når pårørende ikke har tilgang tror jeg neppe vil overraske noen. det er derfor Statsforvalterne nå har innskjerpet dette med tvangstiltak.
    Min kommune er jo ikke så stor at her kjenner de fleste hverandre så jeg er ikke bekymret for det. Eli har det veldig bra og det har alltid vært en god dialog mellom pleiere, lege og meg. Man må være aktiv selv og stille spørsmål så går alt best.

  2. Takker så mye for anbefaling <33
    Imidlertid skulle jeg jo gjerne ha vært foruten de tankene og følelsene som deles her.. Det du her kan fortelle om at Eli brått kun får besøkes av halve familien, sier jo sitt om at dette her har blitt strukket så alt for langt.. Jeg vet jo ikke hvordan sykdomsbildet hennes forløper, men det slår meg jo at et slikt kutt av kontakten med nærmeste familie muligens kan vise seg uheldig m.h.t gjenkjennelse og sånt..(?)
    I det minste, så sier jo det siste innlegget (gikk ikke å kommentere der) at pleierne virkelig legger sjelen sin i at hun skal ha det bra, siden de sminker henne og alt.. <3

  3. Jeg har gitt opp å følge med så det blir kun det som skjer lokalt jeg følger med på. Har vel en følelse av at de tenker veldig på valget og skyver ansvaret ned på kommunenivå.

  4. Jeg føler de reglene forandres fra dag til dag. Og jeg klarer ikke å henge med. Veldig leit at det skal få så store begrensninger, spesielt der hvor det betyr ekstra mye å få se sine kjære. Det blir jo en vanskelig dra-kamp da. Ikke kjekt i det hele tatt. La oss håpe at det ikke varer så lenge.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist