Uten klar krystallkule, men med et solid blikk for omgivelsene lar jeg være og spå. Jeg har sluttet å håpe sammen med det å tro. Det blir som jeg har for vane. Vente å se helt uten å tenke for mye. Slik vil jeg tro folk flest gjør ellers bryter vi en eller annen regel. Hverdagen har vi alle fått gjøre om på så mange ganger at det beste er å la værer. «Det årner sæ» som østfold karakteren Raymon sa. Det ser ihvertfall slik ut akkurat nå. Vi klarer oss bra her i Norge tross alt. Tenker jeg er i godt selskap om man ser tilbake på et av de verste år jeg har hatt. Ettersom det ser ut for at beina fremdeles bærer så går vel det meste. Snart er det sommer.
Det har vært veldig seigt i vinter dette, men med en sommer i sikte så er bedre muligheter nå. Håper krystallkula til helsemyndighetene er klar og ikke som min full av bobler. Da er den klart svekket. Tenker vel de har et betraktelig bedre bilde av situasjonen enn det pressen slenger ut. Det er altfor mye feilinfo nå om dagen. Jeg ser og hører nesten ikke nyheter. Det jeg leser blir på samme sted hver gang så slipper jeg unna spekulasjoner. Det klare seg.
Eli har i hele vinter vært i perlehumør og virket veldig harmonisk. Det ser slik ut fra mitt ståsted. Uten at jeg kan se henne i vante omgivelser så får man jo ingen klar oppfatning heller. Vår verden er fremdeles uten muligheter for «Bli med inn til meg da, kommer du» Slik er livet den veien. Besøkene blir jo da også klart kortere for hun går inn. Det synes jeg hun skal få gjøre når hun ønsker det.
Klar grunn til å berømme……..
Klar grunn til å berømme pleierne på 3C for de er utrolig flinke med Eli. Hun er alltid ren og fin i tøyet og for det meste er hun også sminket. Hvordan de får det til vet da gudene, men det er jo godt å se da. Eli har jo nesten aldri vært usminket før hun ble syk. Egentlig tror jeg denne «dullinga» med henne er noe hun liker godt så det må være innertier. Denne tilpasningen til hvordan hun levde før sammen med fjerning av medisiner tror jeg har gitt det gode resultatet. Det å hele tiden fylle på med det som er kartlegging av pasienten er viktig.
Jeg tenker at aktive pårørende skaper også bedre muligheter for pleierne i jobben med pasientene. Slik det nå har vært så er jo det mye mindre mulighet for å påvirke. Som pårørende så må man benytte de mulighetene man har til dette. For egen del så synes jeg at jeg har fått et veldig personlig forhold til alle på jobb. De mulighetene skaper vi selv ved å vise at vi faktisk bryr oss. Man får bar håpe at det dukker opp en mulighet fo å gi noe tilbake.
