Glad når jeg kommer, lei meg når jeg går høres sikkert kryptisk ut. Det er ikke mer merkelig enn at slik er det når jeg besøker Eli. Hennes form får jo følger for meg også. Slik er det i et normalt parforhold. Slik er det i vårt også. I går kveld var hun veldig urolig så vi tok en biltur til Vestmarka for å roe ned litt. Det fungerte dårlig. Hun ble ikke roligere så da var det ikke den vanlige uroen. Det måtte være noe utenom som påvirket.
Det hender at det er sang og musikk på helsetunet og igår var det litt kos i sansehagen. Der var årsaken. Mye folk tåler Eli dårlig. Jeg glemte den kosestunden for den ble flyttet pga dårlig vær. Det var dumt for jeg hadde tenkt prøve om det var bedre for henne dersom Vamp og jeg var der. De er flinke til å ha slik der nede så det blir flere muligheter.
Jeg tenker mye på dette med å gjøre noe for meg og det er jo nettopp det jeg gjør nå. Jeg prøver å finne nye måter å få gode timer sammen med Gullhjerte mitt. Det er min måte å gjøre noe for meg. Jeg ønsker jo å beholde henne så lenge som mulig. Det tror jeg ikke man kan klare ved å være passiv. Jeg tror nok at jeg har støtt hos de som tar jeg av Eli i dette. Tror ikke det er en ting jeg prøver på uten å rådføre meg med dem.
Så klart jeg er lei meg når jeg drar hjem. Det blir vel alle som er berørt av det samme. Dersom en av dine blir rammet av en sykdom å må ligge lenge på sykehus så blir vel du lei deg også. Kanskje blir din frisk, men min gjør aldri det. Hun skal dø av dette. Døden skremmer ikke meg, livet gjør det. Mellom nå og døden så handler det vel om å holde fast i det man har. Gjør det ikke det da ?
Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Er en artig fugl å spise frokost sammen med. E skikkelig egoist i fugleverden. Den jager alle. Føler du at du ikke vet så mye om denne raringen så finner du mer HER