Hope for the best and prepare for the worse.
Det var ikke slik jeg har lært det. Det var slik prepare for the worst and hope for the best.
Jeg har ingen fagutdannelse fordi jeg gikk ut av realskolen rett ut i en slags jobb. Den skal jeg ikke fortelle om her, men en ting er jeg i ihvertfall utdannet som og det er i proffklassen. Prepare for the worst and hope for the best.
Ordet Pessimisme kommer tilbake som et ekko hører jeg.
Lørdag og en tur hjem sto på programmet for Eli. Hun har forandret seg en del og derfor har jeg jo gitt meg med å hente henne etter frokost og ha henne hjemme til søndag. Det å gjøre om på planer er noe jeg må hele tiden så det har blitt en vane. For meg så virker det som om hun blir veldig urolig av å være hjemme for lenge. Som jeg før har fortalt så spør hun ofte etter hvor de andre er. Det trodde jo jeg var jentene våre, men fant ut etterhvert at det var resten av de som bor på 3C.
Slik er det at det viktigste for henne her hjemme blir badekaret for der koser hun seg. For å si det med et lite smil så er badekaret viktigere enn meg. Det kan jeg godt forstå for hun sier alltid at hun fryser. Da er jo det varme vannet godt.
Prøver jo litt å få til litt sosialt også da selv om jeg jo tenker prepare for the worst and hope for the best. Denne gangen var det en invitasjon fra Pia & til nystekte vafler på Roverud. Roverud er liksom ikke så langt, 30 km fra Skotterud. Så er jo 3mil-30km-30000m. Normal skrittlengde for en person på Eli`s høyde er 67cm…………….. Fryktelig langt til Roverud for det blir 44776 skritt på henne. Slik blir avstanden for Eli og så skal hun jo hjem igjen. Tiden vi bruker dit blir jo omtrent 1800 sekunder. Forstår du nå hvor langt det er for henne til Roverud?
Det gikk jo ikke så bra, men hun spist da ½ vaffelplate. Barn, barnebarn og meg er jo ikke så viktig for henne mer så det ble et kort besøk. Det ble ingen overraskelse. Vi dro hjem og gjorde det vi hadde planlagt.
På kvelden dro vi ned på Helsetunet 3C og jeg var nokså glad for å sette meg ned der å se på håndballkampen. Det tok en god time før hun landet og det passet nokså bra for da var hodet mitt fullt. Klokka 21 reiste Vamp og jeg hjem enda litt klokere av skade enn før. Hvordan gjøre dette i framtiden er vel det beste ikke gjøre det.
Vi sover ute under taket Vamp og jeg og der sovnet vi raskere enn myggen stakk begge to. Der våknet vi til fuglekvitter og enda mere mygg klokka 4. Så lå vi der da en time til og la planer for dagen. Litt indretjeneste og så skal vi ha denne dagen for oss selv. En fridag til batteri lading må vi nok ha. Holder vært så drar vi enten til Kongsvinger på knøttfotball eller så får vi stelle gravene til Eli`s slektninger på Vestmarka. Det får jeg ikke gjort når hun er med for tålmodigheten er ikke lang nok på henne. Hun har mistet forholdet til gravene. Det handler mest om at toalettet er åpent.