Gleden i det å være sammen forsvinner aldri. Slik er det bare etter alle disse årene. Værgudene var snillere i går enn i dag. Så ble det litt samvær på oss. Smilet var på lur hos henne. Hun er veldig glad nå om dagen da vi kan møtes.
Så fort vi har satt oss ned har hun noe å fortelle. Det halter en del på ordbruken. Ord liksom bare dumper ned i setningen. Som oftest forstår jeg jo meningen i det hun sier. Den ligger jo som regel først.
Gleden og glede er jo noen merkelige ord. Den ene er for meg noe kortvarig mens den andre er noe motsatt. Du får finne det ut selv.

Gleden over naturen og hva den inneholder.
Gleden over naturen og hva den inneholder har alltid vært vår greie. Jeg bare håper at vi i det minste skal få tatt oss en biltur før det blir vinter. Glede over å få se på blomsterbilder viser Eli veldig godt. «Få låne», kommer direkte da jeg viser henne på mobilen.

Akkurat denne ugressklokken sparte alltid Eli på når den snek seg til en plass i blomsterbedet. Sikkert ikke så bra, men den skal få ha et fristed hos oss. Fargen disse tuene med dem synes jeg er fint.

Gleden er som oftest tosidig. Det er den hos oss. Vi liker begge blomster. Hun likte å rote i jorda mens jeg likte å ta bilder av resultatet. Prøver på en fattig måte å vedlikeholde det hun spart på. Må vel innrømme at jeg nok må la det meste vokse for å se hvordan blomstene blir. Først da kjenner jeg igjen det jeg skal spare på.
Da tror jeg at jeg bruker et sitat fra Hans Børli
«Av og til er jeg nødt om
å ta livet mitt med på
en aldri så liten luftetur.«
Tankevekkende. Ja, glede er et spesielt ord, og kanskje noen ganger misbrukt, men som regel ligger det mange følelser bak. ♥
Ja, gledene er forskjellige. Og når livet butter i mot, så er det så uendelig viktig å finne de små lyspunktene å glede seg over ♥
Så fint og likevel sårt skrevet, Atle. Flott at hun fortsatt viser glede for blomster og natur.
Og Hans Børli, – han får sagt det❤