Håpløshet og de tankene som kommer etterpå har jeg kjent på før.
Håpløshet og de tankene som kommer etterpå har jeg kjent på før.

Håpløshet og de tankene som kommer etterpå……

Håpløshet og de tankene som kommer etterpå har jeg kjent på før. Når fortvilelsen over situasjonen kommer går ihvertfall jeg i svart. Det er da man ønsker å rømme fra alt. Men se det er jo så langt fra så enkelt som det høres ut til. Du må bare kjøre den ruta uansett resultat.

Det fine været kom jo idag og ettersom det er en stund siden jeg så Eli var tiden inne til det. Best er det å treffe henne ute. Skal man treffes inne så er det i et rom nede på 1A ikledd utstyr. Det er jo en nokså uholdbar måte for henne med hennes sykdomsbilde synes jeg. Hun må ut av avdelingen til et rom hun ikke kjenner igjen. I tillegg så skal hun møte meg ikledd full mundur og det sier seg selv at er noe jeg ikke vil utsette henne for.

Fortvilelse og håpløshet går liksom hånd i hånd

Fortvilelse og håpløshet går liksom hånd i hånd nå om dagen. Det har CONVID-19 sørget for. Jeg hadde gledet meg til å få se henne igjen for hun går gjerne ute i sansehagen. Det gikk vel ikke helt slik som jeg hadde tenkt. Hun kom jo ut, vinket og alt så ut til å gå så fint. Slik ble det ikke for hun snudde og gikk inn igjen nesten før jeg fikk sagt hei. Man tenker liksom ja,ja og tusler bort til bilen igjen. Ut igjen kom hun jo ikke.

Håpløshet og fortvilelse går som jeg sa hånd i hånd. Det er liksom ikke så greit å kjøre bil heller når tårene kommer. Det var ingen god opplevelse dette og det sitter godt. Det er vel dette man kan forvente fremover. Det ser jo ikke ut til at det blir noe mer åpent enn dette. Slik er det vel på alle sykehjem fremover vil jeg tro. På et vis så er vel det også best.

Det er som det er, men det er bittert å miste så mye av tiden vi skulle hatt sammen. Jeg har jo ikke kontrollen over dette så på en måte har man vel gitt opp. Får bare vente å se hva som skjer. Det er uansett et liv på vent dette.

1 Kommentar postet

  1. Trist at det ble sånn. Synes det er synd at du tenker at du må ha et liv på vent. Du har jo et eget liv å ta vare på. Ditt liv er også verdt å leve, selv om du tar vare på 🙂

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist