Humøret blir liksom ikke helt på topp når det regner. Da stopper alt opp som jeg skulle gjøre ute. En trøst at arbeidsledig inne er jeg ikke.
Humøret blir liksom ikke helt på topp når det regner. Da stopper alt opp som jeg skulle gjøre ute. En trøst at arbeidsledig inne er jeg ikke.

Humøret blir liksom ikke helt på topp…..

Humøret blir liksom ikke helt på topp når det regner. Da stopper alt opp som jeg skulle gjøre ute. En trøst at arbeidsledig inne er jeg ikke. Det trengs jo litt regn også for det er tørt. Bare så fordømt kjedelig at da blir det mye vanskeligere å besøke Eli. Hadde jo planer om det idag, men dropper det for det b lir for mye styr for alle. Ikke minst for personalet på sykehjemmet.

Hverdag, helg, godt humør og dårlig humør kommer og går uten at man fester seg så mye med det. Det jeg tenker mest på er når det går å få treffe Eli litt mer under normale forhold. Har vel mer eller mindre avskrevet det dette året. Alle forteller jo at en ny bølge Convid-19 skal komme. Jeg har forlengst sluttet høre på radio eller se på tv. ser jeg på tv så blir det mest YouTube. Nå er det gamle minner med Stutum det går i. Bjørn Sands skråblikk får ihvertfall humøret opp på meg.

Humøret blir jo også bedre av at………

Humøret blir jo også bedre av at jeg er så heldig å ha noen snappere som alltid er der. Litt varierende innhold, men jeg synes Snap er moro. Spesielt når snapen havner hos feil person. På Whatsapp har jeg noen få også. Mest en fra 6-7 år tilbake. Det var veldig rart da denne kampanjen mot rasisme rullet. Da fikk jeg meldingen ” Hello I`m black ” Det var veldig rart for det hadde jeg aldri tenk på. Det var derfor jeg fikk den meldingen også. For oss var aldri hudfargen viktig.

For å holde humøret opp må man jo ha et slags sosialt liv. Det er jo nå med stengt sykehjem jeg merker hvor mye disse meldingene betyr. Det var sykehjemmet som var mitt sosiale liv før.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist