Dagen i morgen skal bli min verste dag og det står i sterk kontrast til Erik Bye`s sang. Han synger Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre………. Jeg mestrer ikke dette så veldig bra. Ikke i det hele tatt egentlig. Hadde man bare trengt å mestre en gang, en dag, men det er hver eneste dag. Hver forba…… dag et steg bakover stadig lengre vekk fra det man ønsker seg. Ønsker kan være så mangt, men det var ikke milliongevinst i Lotto. Det var de siste årene sammen hver dag da vi ble pensjonister. Jeg ble tidligpensjonist, vi fikk hver dag sammen det sørget alzheimer for. To år sammen i helvete, hver eneste dag. Så var det slutt, men ikke helvete, det fortsetter.
Et godt liv i morgen.
Et godt liv, hva er det ? Tur sykehjemmet med et håp om at alt er så mye bedre, retur hjem med en visshet om at ingenting blir bedre. Bedre, ja dersom du tenker at hun ikke selv forstår hva som skjer inne i hennes hode. Jo, se da er alt bra. Jeg sitter på orkesterplass i en forestilling jeg aldri i min fjerneste fantasi kunne forestille meg at vi skulle få.
Jeg sitter her og ser rundt meg og vet jeg må ta et tak i dag for her har et par joggesko gått maraton. Det meste er på feil plass og det er jordbærsyltetøy på duken. I skapet står X antall glass som sikkert er brukt og bare satt opp igjen. Jeg skal prøve å holde vårt hjem slik som hun hadde gjort, men for hvem ? For meg ? Jeg kan bo i jordgamme for det er ikke et hjem dette heller, det er et oppholdssted. Et sted man ikke vet om man vil være, men er her.
Finne seg et liv, men se da må man ønske å leve. Jeg ønsker alt tok slutt. Det er totalt mørke her, totalt mørke i solskinn.