i mørket
Mørket er også fint.

Ikke alt går på skinner.

Ikke alt går på skinner. Som kjent så går toget og trikken på skinner og flere kjenner jeg ikke til. I går så var Eli slik passe hissig og brukte mye av besøkstiden på å si mye hun ikke mener. Hun gikk i et kjør like til hun slumret til litt i en stol rundt kl.21. Jeg bryr meg ikke så mye om det mer for jeg finner glede i det å treffe henne uansett. Det var litt spennende å høre hvordan det gikk idag da Pia var på besøk. Det gikk slik.

Heklehobby
Eli hekler igjen.

Her går det ihvertfall på skinner. Når hun en sjelden gang tar fram korga si med heklinga i da blir jeg glad. Dette å se at det er et lite smil i ansiktet fordi hun fortsatt mestrer ting er stort tross alt. Jeg har prøvd å få henne til å gjøre dette, men det går ikke. Egentlig tenkte jeg vel at det var borte nå. Pia greide få mamma til det og det gjorde min dag mange hakk bedre. Utrolig at Eli fremdeles klarer dette, men kanskje ikke heller. Gamle ferdigheter er langt fra glemt det har jeg jo sett.

Det ble et kort besøk idag. Det var nelliker på bordet hennes,men hvem som hadde satt dem der det visste hun ikke. Jeg prøvde med litt stikkord, men nei det var borte. Hjemlengselen var stor også idag. Litt forskjellig fra igår var det jo for nå var det inne på rommet hun var mest. Samme vandringen, men hun ble mye lengre på rommet. Da jeg ble med så ville hun ikke være der for det var som alltid, hjem. Jeg ble ikke så lenge for hun var jo som sagt lenge på rommet sitt hver gang. Man skulle vel tro at dette var litt leit, men det var ikke det. Dette med at jeg ikke var så viktig var faktisk nokså godt. Jeg vet det høres rart ut å si det, men så har vel jeg gjort mitt. Det føles faktisk godt. Den dagen hjem og jeg ikke lengre er så viktig betyr jo at jeg kan dra på besøk uten denne gnagingen i en dårlig samvittighet. Da har jeg gjort mitt å kan følge resten av veien uten å tro at det var noe jeg skulle ha gjort. Litt lettet tuslet Vamp og jeg hjem.