Ingen vet hvordan dagen blir før man har lagt seg igjen, sa alltid han bæssfar. Kan hende han refererte han til salmen Lykksalig,lykksalig. Du vet den med at ingen kjenner dagen før solen går ned skrevet av dansken Bernhard Severin Ingemann. Dersom det var den han tenkte på så var vel det en fri tolkning da. Jeg er nok veldig preget av han bæssfar og hans visdomsord som sitter spikret fast. Tviler veldig på at mine ord vil bli ført videre inn i fremtiden. Jeg er jo kun morfar. Menn av typen morfar er ikke like viktige som en farfar og bæssfar han var jo farfar han å. Den fordømte sangen til Odd Nordstoga har jeg friskt i minnet.
Jeg vet hvordan dagen ble for jeg har jo sovet og våknet opp igjen. Jeg gjentok jo turen med Eli igår også. Det gikk like fint og vi fant årets første hestehov ( Tussilago Farfara ) som betyr vår for Eli og meg. Hun husker ikke navnet så det blir den vesle sola. Vi har laget oss egne navn på blomster og det husker hun ofte. Denne gangen gikk vi motsatt vei uten at hun for den del merket det.
Vi vet Vamp og jeg at disse turene trolig betyr mye for Eli for vi har jo så mange slike. Tidligere var det minner i hver meter vi har travet rundt her opp vi bor. Nå er alt nytt uansett hvor vi går og vi klarer ikke fylle i mer minner. Hun husker jo ikke fra gang til gang, men jeg gjør jo det. For meg betyr dette mye for jeg føler meg nyttig. Jeg vil jo også gjerne være med i å skape et godt liv for Eli. Ikke bare gå på besøk, men faktisk gjøre noe. Da vil sikkert noen mene at jeg ikke får noe liv utenom. Kan godt hende det, men hun vil jo ikke alltid grei å gå turer heller framover. Sykdommen hviler ikke. Egentlig så handler jo alt om det Ole Brum sier til Nasse Nøff.