Lære kunsten å gå selv om jeg halter litt på venstre beinet.
Lære kunsten å gå selv om jeg halter litt på venstre beinet.

Lære kunsten å gå selv om jeg halter litt på venstre beinet.

Lære kunsten å gå selv om jeg halter litt på venstre beinet. Det blir beskrivelsen av hvordan livet har vært de siste 5 årene. Jo, det er faktisk 5 år. Uroen for hva over var som var galt begynte faktisk året før Eli`s diagnose. Det er slik man tenker i etterkant. Fortidens læremester i kamp mot nåtidens oppdagelsesreisende kan man si. Slik fungerer all læring. Det å gå er forresten noe jeg liker.

Søren Kierkegaard har sagt litt om dett med å gå som jeg synes er vel verdt å sitere.

«Tap for all del ikke lysten til å gå: jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Selv om man gikk slik etter sin helbred at den bestandig var en stasjon foran – ville jeg likvel si: gå! Det er jo også så åpenbart at man dog ved å gå kommer velbefinnende så nær som deet er mulig, selv om man ikke når det helt – men ved å sitte stille, og jo mer man sitter stille, desto nærmere kommer illebefinnendeet. Bare i bevegelsen er sunnheten og helsen og finne. Nekter noen for att bevegelsen er til: Så gjør jeg som Diogenes, da går jeg. Nekter noen for at sunnheten er i bevegelsen, da går jeg fra alle sykelige innvendinger. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok.»

Lære selv om man halter litt……..

Lære selv om man halter litt blir jo det samme som å ta lærdom av det som skjer. Gjøre det man tror er rett er jo viktig. Selv om ankelen er vond å gå på så trenger jeg jo ikke å slutt gå. Så jeg går.

Slik er det jo i forhold til Eli også. Hun blir ikke friskere og fungerer veldig forskjellig fra besøk til besøk. Noen ganger er hun veldig fraværende. Det virker som om hun ikke klarer å plassere meg. Hvem er jeg og hva er jeg i hennes liv. Det har vært en læring hele veien så det klarer jeg å legge bort. Det blir når jeg komme hjem at tankene gjør en flytur.

Helsvart og oppslukt av mørke går det vel å kalle det. Det er da jeg tar på marsjstøvlene og går ut. Lære kunsten å gå selv om jeg halter litt.

«Tap for all del ikke lysten til å gå: jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.» Søren Kierkegaard

1 Kommentar postet

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist