Leter etter livet slik det engang var det har jeg for lengst gitt opp. Det gjorde jeg halvveis inn i den perioden det var helt stengt på sykehjemmet. Nå har det gått 17 mndr og det er fremdeles begrensninger der. Besøk på rommet, besøksrommet og utendørs i sansehagen er lov. Fellesarealet er ikke lov. Jeg skal vel ikke si så my om dette, men synes vel mitt om dette. For oss friske hadde vel dette vært et overgrep.
Tiden har gått og kanskje har jeg gitt opp prøve finne lyset. Det har sikkert også mange andre gjort. Jeg er i godt selskap vil jeg tro. Det vonde trenger jeg ikke bruke så mye tid på. Det er der alltid. Kanskje også for alltid det aner jeg ikke. I perioder var det mulig det jeg oppsøkte også. Leter ikke mer, det er der uansett. Mark Twain sa det for de fleste vil jeg tro. Jeg er ikke noe unntak.
«Jeg var sjeldent i stand til å se muligheter – før de hadde sluttet å være nettopp det.» – Mark Twain
Leter vel mer etter andre muligheter til en bedre hverdag….
Leter vel mer etter andre muligheter til en bedre hverdag for både Eli og meg. Den har vi vel til en viss grad funnet nå med alt det fine været sommeren har gitt oss. Jeg besøker henne vel 98% nå tenker jeg dersom vi bruker den måten å se det på. Det er ikke fordi det føles som en forpliktelse. Det er fordi det gir meg så mye glede. Eli lyser opp når jeg kommer og hele ansiktet er et stort smil når jeg som vanlig erter henne. Det tror jeg hun kjenner igjen.
Vi går turer rundt omkring i sentrum slik at hun får se noe annet enn sykehjemmet. Det tror jeg har gitt Eli mye for det hender ofte vi møter personer hun kjenner igjen. Det kan du se på henne. Navnene akkurat som mitt navn er borte. Hun sier sjelden mitt navn til meg. Navnet mitt som hun da sier til andre er ikke koblet til et bilde av meg slik jeg ser ut nå. Det er jo noe vondt i da da, men det kan jeg fint leve med. Jeg vet at hun vet langt det inne for jeg kan lett gjøre ting med henne som pleierne får slit litt med. Det gir utrolig gode følelser.
Det er ikke alltid så lett å være menneske, men det har vi vel aldri blitt lovet heller. Legger ved noen ord fra Hans Børli.
» Å være menneske er en sykdom
Helbredelse er umulig,
men all vår streben består i
å finne et smertestillende middel «
Hans Børli