Atle Lundhaug
Min bare Min kom liksom så naturlig da jeg vasket opp etter at Eli var tilbake på sykehjemmet. Det nede i skummet lå gotteskåla hennes som vi har hatt så mye moro med.
Min bare Min kom liksom så naturlig da jeg vasket opp etter at Eli var tilbake på sykehjemmet. Det nede i skummet lå gotteskåla hennes som vi har hatt så mye moro med.

Min bare Min kom liksom så naturlig da ……

Min bare Min kom liksom så naturlig da jeg vasket opp etter at Eli var tilbake på sykehjemmet. Det nede i skummet lå gotteskåla hennes som vi har hatt så mye moro med. Når den kom på bordet i helgene brukte jeg finne min egen. En uten skrift med hjerter på. Samme farge, like stor, men allikevel helt forskjellig. Slik er det også med Eli. Hun er henne i alt, men allikevel så forskjellig. To ting er det samme fremdeles. Hun er min og hører hjemme her. Skal jeg forandre på det da må jeg helt enkelt flytte herfra.

Det går mye bedre nå når jeg skal ha henne med hjem. Det å sette seg inn i bilen byr på litt problem. Ikke fordi hun nekter, men fordi hun ikke helt forstår hvordan gjøre det. I går lørdag så gikk det fint ta et bein inn, holde i bøylen over døra og skli inn på sete. Det gikk en gang. Da vi skulle ned igjen gikk det ikke. Slik er det, prøve og prøve på nytt. Jeg liker dette merkelig nok. Det gir utfordring og gled når jeg lykkes.

Min verden er ikke hennes verden……..

Min verden er ikke hennes verden og omvendt. Likevel synes jeg det er verdt å prøve få et slags liv sammen. Jeg tror jo ingenting kommer tilbake, men de forandringene jeg har gjort for at det skal være bedre for henne her fungerer. Hun tusler rundt og roterydder som jeg kaller det. Det blir nok litt for mye i gotteskåla, men det får så være. Når jeg lager til mat så spiser hun den også. Håpet er jo at jeg skal kunne hente henne etter frokost engang for så å spise middag her i helgene. Kanskje kunne vi gjøre det litt slik en dag i uka også.

Min intensjon er at dersom det blir like vanskelig å kunne besøke innendørs i vinter så kan jentene våre møte mamma her. Det er klart vi vet jo ikke om det blir mulig heller da. Umulig å spå om framtiden som Storm P sa. Sjøl så aner jeg ikke hva som er lov eller ikke hverken på sykehjemmet eller andre steder i samfunnet. Jeg satser på at det får jeg vite da jeg ringer og sier fra at jeg kommer ned til henne. Det er den måten besøkene reguleres på nå uansett.

Det har gått bra å leve slik med den fine sommeren vi har hatt i år. I min verden eksisterer ikke Covid. Jeg er ingen andre steder enn her allikevel. En tur til Kongsvinger et par ganger i måneden kanskje. I Sverige har jeg ikke vært på 2 år i desember. Jeg har vært mye på Fjell for å si det på den måten.

Min bare Min er jo ikke bare en frase da. Det handler om følelser for meg som så mange andre.

Favorittene til Eli

2 Kommentar postet

  1. Det har vært en bedre sommer dette året enn sist år som var i overkant slitsomt. Jeg har et veldig godt forhold til personalet på 3c der Eli bor. De støtter alltid og gir meg god info om forandringer slik at jeg vet hva som venter. De har vært utrolig flinke med å tilpasse pleien etter Eli. Eli er helt fri for medisiner bortsett fra litt smertedemping pga et utslitt kne.Det er moro å fortelle dette for det er ikke slik alle steder dessverre.

  2. Så bra når du kan få ha henne hjemme litt ♥ Og at du opplever mestring i de tingene som blir gjort. Det er herlig med sommer når ikke alt er så omstendelig hele tiden. Jeg er glad på dine vegne, og håper på at vinteren blir like god 🙂

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist