Man kan kjempe selv mot overmakten.

Det er fredag og da bruker Eli som jeg har fortalt før å kjøpe en ølboks til meg. Det ble ingen ølboks i dag det er liksom ingen stas å kjøpe den sjøl og kose seg med den alene. Jeg er litt skuffet i dag også fordi bilen som jeg trodde skulle være ferdig først er ferdig neste fredag. Lukter rev nær et revehi det vet alle og jeg har lært å telle. Neste fredag har det gått akkurat så lang tid som jeg har gratis leiebil, 45 dager. Jeg skal ikke påstå noen ting,men …………………………………………………………………………… det berømte sugerøret er på plass. 

Vi sov ute i natt også Vamp og jeg. Dette liker Vamp for med hodet i senga hans så legger han seg med snuta tett intil kinnet mitt. Vi to, Vamp og jeg som har fått så mange gode stunder sammen. Han betyr utrolig mye nå som det er slik det er hos oss. Setter jeg på trappa så er han der med en gang. Vamp vet at selv om alt ser tilsynelatende rolig ut så opplever kompisen hans en storm på innsiden. Man har det ikke så godt om dagen for tankekverna maler på døgnet rundt, om og om igjen. Det tar aldri slutt dette. Jeg savner Gullhjerte mitt selv om jeg vet hun kommer snart hjem igjen. Tankekverna jobber litt lengre fremme, den dagen hun ikke kommer hjem mer.

Jeg fikk ei bok i posten av Gert-Jan Zeestraten En jeg er glad i har fått demens. Jeg skal ikke ta historien om hvordan boken ble til det står i selve boken som jeg tror alle omsorgspersjoner burde skaffe seg. Går du på linken så havner du der du kan kjøpe den.

https://haugenbok.no/Generell-litteratur/Familie-helse/En-jeg-er-glad-i-har-fått-demens/I9788299727372

Du kan lese en bokanmeldelse av boken her. http://trijaks-graff.blogspot.com/

For meg ble det sterk lesning og jeg kom ikke lengre enn til side 9 før tårene kom for der står det noe som treffer så til de grader : Med allede krevende omsorgsoppgavene jeg har, hvordan skaljeg kunne ta vare på meg selv? 

Min eneste mulighet er slik som nå da Eli er på Helsetunet 3C. Så er det jo slik da at selv om hun er der så får jeg jo ikke tatt så værst mye vare på meg selv heller for da må jeg jo benytte tiden til å få ordnet ting som jeg finner forstyrrer henne. Det hele går ut på å tilpasse seg en ny situasjon hele tiden for jeg har ikke inne i planen at hun ikke skal bo hjemme. Min grense går der hun blir pleietrengende egentlig for sykehjem kan jeg ikke drive. Det handler jo om følelser også og så lenge Eli vil hjem igjen og vil være hjemme så er det jo helt klart at det skal hun få, men jeg må jo også få lov å bo i mitt hjem. Da må jo hun føle at denne til tider vennen som jeg jo da er kan gi henne trygghet. Hun kan jo ikke bo her alene heller. Dette er det kverna maler på nytt og på nytt. 

Ofte da jeg får tak i noe nytt å lese så skummleser jeg for å skaffe meg litt oversikt tror jeg. Det var da jeg kom over en setning som gjerne kunne ha vært min for det er vel ofte jeg gir et slik svar på hvorfor jeg fortsetter. Det sto : Å bestemme seg for å akseptere en situasjon er ikke det samme som passivt å overgi seg til den.

Man kan kjempe selv mot overmakten. Ingenting blir kanskje så mye bedre for det, men vis meg hva som blir verre. 

Nå er det ikke lenge før alt jeg har skrevet er samlet på et sted for nå er januar 2018 inntakt. Skal ta litt kontortid i morgen også så har vi snart de to siste måneder her for jeg er godt i gang med februar også.

Nå skal Vamp og jeg gå å fore noen ørretter som er innestengt i en kulp som foreløpig har nok vann, blir det mindre så fanger jeg dem og flytter de lenger ned i elva.

Ha en fin kveld videre.

 

 

4 Kommentar postet

  1. En veldig god setning: å bestemme seg for å akseptere…. Gjør den til din, for det trenger du aller mest nå. Ikke legge planer for hvordan du skal holde henne lengst mulig hjemme, heller legge planer for hvordan du skal bo der uten henne. Jeg synes du bør bruke mer Sobril til henne, for selv om det er greit at hun beveger seg mye så er den uroen inni seg ikke noe god . For noen av dere. Skygg bare banen så lenge du kan med antipsykotiske med.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist