Atle Lundhaug
Rådyr
Mandag igjen og besøk av gamle kjente.

Mandag igjen.

Mandag igjen akkurat som etter hver helg. Ukene går, men allikevel nå i riktig retning. Det er jo helga jeg prøver få til noe sammen med Eli og slik var det nå også. Litt forandring blir det jo for jeg gir vel opp det å ha henne hjemme over natten. Hun sa det jo egentlig selv på lørdag, det er så skummelt oppe i rommet til venstre. Jeg har jo sett det når hun våkner at hun ikke kjenner seg igjen. Hun snur på hodet og blikket går rundt i hele rommet på leting etter noe hun kjenner igjen. På et vis så forsvant mye av det jeg hadde planlagt med hennes ord da.

Mandag er jo også dagen for å gjøre opp et slags regnskap over siste uke. Mitt ukeregnskap gikk i minus som vanlig. Kun en av tingene på lista har jeg klart. Har gått tur tre ganger med Eli på Skotterud og en gang hjemme. Dette med å få henne mer ut var i grunnen 1.pri for meg så da er jeg fornøyd. Hun likte det faktisk og det kom ikke et eneste ord om rygg og mage. Et kne kjenner hun godt, men det var beregnet. Det var faktisk tanken å skifte ut det kneet i løpet av 5 år sa de på Ottestad. Det er 7 år siden og hun skulle jo brukt skinne for å avlaste. Det brukt hun til i 2016 og etterpå ble det helt umulig.

Mandag blir jo ofte kalt blåmandag, det slipper gudskjelov jeg. Alle dager er blåmandag. Der er ikke det at jeg ikke finner noe å glede meg over. Det gjør jeg. Gleder meg veldig over at vi kan gå ut av sykehjemmet uten at det blir problem med å gå inn igjen. Vi skal få mange slike turer ut framover. Kanskje vil det også hjelpe på at denne store bygningen ikke blir så stor for henne. Får ordne med et par bedre joggesko til henne. Verre er det nok om Vamp sine bein tåler alt dette for han har jo blitt en gammel gubbe. Det er ikke bare å gi smertestillende heller for da hopper og spretter han og glemmer at det gjør vondt. Han vil jeg gjerne få beholde noen år til.

Blåmeisen kikker inn og lurer på når jeg skal pusse vinduer

Mandag starter jo med litt kos da om jeg ser ut gjennom vinduet. Blåmeisen sitter og ser inn hver morgen og ekornet er på plass. Disse to og ei skjære er nesten tamme så her blir det spennende å se utover sommeren. Skjæra mi kom ikke idag, men resten av familien var på plass.

Ekorn
Ekornet er en kjær venn.

Nå blir det støvsuging her og så må vi kjøpe joggesko til Gullhjerte mitt.


4 Kommentar postet

  1. Så flotte bilder av både pip og nøtteliten 🙂 Og flott at du har fått til noen turer med henne da. Trim er jo bra både for deg og henne sikkert 🙂 Og egentlig for alle. Også meg 😀 Ikke begynt å trene ennå jeg..

  2. Lurt med gode sko ja, og kjekt å komme seg ut litt nå når det våres mer og mer 🙂
    Og så utrolig søtt og herlig med dine faste venner fra dyreriket ♥
    Høres ut som en god start på dagen i bunn og grunn 🙂

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist