Atle Lundhaug
Mens de fleste andre gleder seg til jul så sitter jeg her her uten noen spesielle følelser for den samme. Helt hvorfor vet jeg egentlig ikke. Det bare er slik og har alltid
Mens de fleste andre gleder seg til jul så sitter jeg her her uten noen spesielle følelser for den samme. Helt hvorfor vet jeg egentlig ikke. Det bare slik.

Mens de fleste andre gleder seg til jul…..

Mens de fleste andre gleder seg til jul så sitter jeg her her uten noen spesielle følelser for den samme. Helt hvorfor vet jeg egentlig ikke. Det bare er slik og har alltid vært slik også. Minnet om gamlebæ sitt fang i den svarte gyngestolen er et godt minne. Oldefar likte ikke unger, men meg likte han. Han hadde sine egne meninger om alt. Hos ham het jeg Aksle, slike skulle det være. Hvorfor, sikkert fordi jeg var døpt Atle. Det var naturlig. Alf, Aksel, Arne og Aksle. Slik var rett arverekkefølgen. Noen kaller det tradisjon. Vi har ingen sønn, men tre døtre. Ingen starter med A.

Konge for en dag i Gamlebæ sitt fang med knirkelyd fra en slitt gyngestol. Det er vel gode minner. Jeg har to fra den kvelden. Det andre er hesten som skulle ha mat. Det var bæssfar og min jobb. Det tok tid for i stallen sto et Norgesglass og to små glass. Innholdet i Norgesglasset og hvem som fikk hva får være en hemmlighet. Slik er ikke bra idag. Vi var to, tre med hesten. Alle fikk det de skulle ha.

Mens du feirer dag sammen med dine…….

Mens du feirer dagen sammen med dine så sitter også mange alene uten sine rundt seg. Jeg tenker ikke på meg. Jeg sitter i frivillig ensomhet. Det er mange flere enn meg. De gjør det kanskje ikke frivillig heller. Tiden vi nå lever i med alle «anbefalinger » gjør jo sitt til at det ikke blir så mye bedre heller. Vi har fått et kaldt samfunn rundt oss. Er det slik vi vil ha det?

Ser vi ikke konturene av at noen få nå skal sitte å bestemme hva som er best for alle? Jeg vet ikke for min verden er mellom skogene her oppe hos oss og sykehjemmet. På sykehjemmet er det vel kommunelegen som er konge for litt flere dager enn jeg var. Han vet best hvordan de som bor der tenker. Jeg går med maske og holder avstand. Dagene går. Det har gått uker. Snart har det gått 9 måneder.

Mens du venter på jul så venter jeg på å få ta rundt min Eli.

Møte mot møte

Øye mot øye

betrakter vi hverandre

betrakte hverandre.

Øre mot øre

lytter vi til hverandre

lytte til hverandre.

Hånd mot hånd

berører vi hverandres

berøring.

Kropp mot kropp

kropper vi våre

kroppers kropper.

Hjerte mot hjerte

elsker vi hverandre

elske hverandre.

Fredrik Hossmann