Virkelighetens maskorama er slettes ingen underholdning. For egen del så har ikke jeg sett programmet med det fengende navnet. Ser jo i nyhetsbildet at det opptar mange mennesker. Det er vel omtrent så mye jeg vet om det programmet. Er fryktelig dårlig til å følge med på tv. Helt klart at jeg får med meg håndball da og litt med ski. Det andre passerer stille forbi. Virkelighet er nok idag noe annet for meg som for så mange andre.
Maskorama på tv og ellers i samfunnet der flere ferdes. Slik har det blitt. Slik er også virkeligheten der Eli oppholder seg, på sjukehjemmet. Det går visst bra sier de som vet det. Nå er jo de uniformerte ellers også og det har vel en del å si for de som bor der. Kanskje har stemmen og uniformen mest å si. Ansikter blir jo lettere borte.
For meg så er den masken som skjuler halve ansiktet nærmest angstpreget å ta på. Jeg svetter, blir usikker og får problemer med å puste. Jeg er redd Eli skal reagere negativt. virkelighetens verden er slettes ikke grei nå om dagen. Skal undre på om det er flere som besøker sine og føler det slik.
Jeg vil jo gjerne ha så mye tid sammen med Eli som mulig. Bare det at dette med masken føles så ubehagelig at jeg kvier meg veldig. Det er ikke godt å sitte der prate med henne å ha klump i halsen. Jeg tror hun merker det eller er redd hun merker det da. Nå har jeg ikke sett henne siden onsdag. Tror ikke Eli lider noen nød i så måte. Vi er fire som besøker henne så sist uke hadde hun vel besøk hver dag unntatt på søndag.
Idag er det mandag og jeg må dit. Slik er det.
Jo, men det må jeg skjønner du for Eli er ikke bare kona mi hun er også bestevennen og vel den eneste fysiske venn også. Vi brukte all ledig tid sammen og slik har det vært siden hun var 13. Så jeg må for at jeg selv skal ha det bra.
Det hender jeg legger link på min private FB side, men svært sjelden. FB side jeg deler via vil jeg ikke ha. Det hadde jeg før, men er ikke så glad i det.
Oi for en klump du ga meg med din avsluttende kommentar, i dag er det mandag, og jeg må dit. Slik er det.
Vet du, du må ikke dit. Du har strukket deg så slange, så langt. Ikke gå dit av plikt lenger. Gå dit når du har lyst til å gå dit. Det ser ut til at Eli har det bra, gjør det ikke det? Du må ingen ting(lenger).
Hei Atle Lundhaug! Jeg vil gjerne følge din blogg. Jeg fant denne bloggen fordi jeg selv har en alzheimersyk ektefelle, og vurderer å starte en blogg selv. Finner ikke noe sted å følge deg? Jeg vil ikke bruke Instagram.