Venter på sola
Mens jeg venter på sola.

Mens jeg venter på sola.

Mens jeg venter på at sola skal sende sine varme stråler inn gjennom vinduet så ser jeg på fuglene. De venter sikkert også på at sola igjen skal varme. Mens de venter så spiser de stort sett hele dagen. Så lenge jeg fyller på så er de der. Her er det ikke snakk om åndelig føde- Kun det som går inn i nebbet og ned i magen betyr noe. Rart egentlig hvor mange mennesker som ligner fuglene jeg mater. Kun en ting er viktig virker det som. Mat i magen.

Den livgivende sola.

Den livgivende sola er for meg den som gir lys på himmelen. For andre mennesker kan det være noe dypere. Radioen min står ofte på NRK P1 på morgenen. Da hender det at jeg også at jeg må overvære morgenandakten. Jeg kunne ha byttet kanal for andakten betyr ikke noe for meg, men da mister jeg jo hva den handler om. I dag handlet den vel litt om at vi trenger kun ett bud. Det var så enkelt og greit sagt. Det vi trenger er 7.bud. Du skal ikke stjele. Forklaringen på den påstanden var så enkel. Tenk selv.

Sola ble borte for meg.

Sola ble borte i mitt liv, men allikevel så lever jeg ikke i mørke. Jeg er på konstant leting etter å finne sola. Jeg kan jo ikke gi opp å prøve bringe verdi inn i livet til Gullhjerte mitt. En dag finner jeg jo måten å gi noe som kan bli hennes link til meg. Linken som skal gi en stemme til et bilde hun aldri glemmer. Du bryr deg ikke om meg, sier hun. Da svarer jeg alltid hvorfor tror du jeg er her ? Det er brutalt, men da skifter stemmen hennes fra hard til myk. Du vet jeg er glad i deg, sier hun.

På evig leting etter sola.

Jeg er på evig leting etter sola det er Alzheimers straff over meg som over mange andre også. Vi må alle lete for å komme gjennom hverdagen. I en virkelighet som stadig blir verre kreves det. Det blir aldri bedre enn i går. I dag blir det verre. Jeg regner ikke inn korte perioder for de er kun korte. Min åndelige føde henter jeg fra en overbevisning om at jeg finner det jeg leter etter. Jeg gir aldri opp. Fuglene lander på brettet selv om det er tomt fordi jeg fyller på igjen. De er tålmodige, de venter. Som meg så vet de, de tror ikke, de vet.

6 Kommentar postet

  1. Du er jo den reneste andaktsholderen selv! Det går nok noe inn gjennom øra, som bearbeides, selv om du ikke tror på det! 😉

    I din andakt i dag, kom jeg på noe som handler om fuglenes og blomstenes ubekymrede liv. Og som vi utvilsomt har noe å lære av. Dette sitatet er fra en andakt Per Anders Nordengen holdt i NRK en eller annen gang. Det er da ganske poetisk og riktig vakkert?

    “Se på fuglene under himmelen. De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den far dere har i himmelen gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn dem? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?

    Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og lastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han da ikke kle dere?”.

    Lag deg en god dag i kulda. Eller kveld.

  2. Du skriver så flott, har lest flere av dine innlegg selv om ikke hver gang. Er selv i samme situasjon, har min kjære samboer gjennom 32 år iår som har denne fæle sykdommen i en alder av 57 år. Han er på dagtilbud 3 dager i uken og på avlastning i 14 dager hver 6. uke å det er fryktelig vondt å sende han dit selv om jeg var nødt. Han har blitt verre å verre den siste halve året, men foreløpig kjenne han meg igjen å det e godt.Sender deg en god varm klem. Lise

    • Håper det jeg skriver kan forberede deg litt på hva som kommer for selv om sykdommen utvikler seg forskjellig så er nok følelsene hos alle pårørende de samme. Du lever som meg i et følelsesmessig kaos som du ikke kan vite hvordan blir framover.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist